Ogoori utforsker sirkulære verdikjeder med havplast

– Sirkulærøkonomi er egentlig ikke noe nytt. Det er bare det mest fornuftige. Det handler om å planlegge slik at vi utnytter ressurser på best mulig måte, så vi ender opp med minimalt avfall, ikke bruker mer enn det vi egentlig trenger, og bruker ting så lenge som mulig slik at vi får utnyttet ressursene effektivt. Det gir mening, rett og slett.

Det sier Rune Gaasø, en av gründerne bak start up-bedriften Ogoori, som lager plastgranulat av marint plastsøppel. Bedriften har fått støtte fra Agenda Vestlandet for å finne løsninger på hvordan vi både kan få ryddet plasten, og få den inn i et sirkulært kretsløp slik at den ikke havner på sjøen igjen.

Før var alt sirkulært

For 100-200 år siden, før den industrielle revolusjonen og før plast ble funnet opp, var hele verden sirkulær. Det er det ikke bare enkelt å få til i praksis i dag, siden systemene vi har bygget opp er basert på å være drivere for forbruk.

Forsøkene på å endre dem er hittil relativt forsiktige. De fleste sirkulærøkonomiske initiativer fokuserer for det meste på resirkulering av materialer som går rett inn igjen i produksjon av bruk- og kast- varer, eller levetiden blir forlenget ved å dele på tingene, eller selge dem på nytt. Dette bidrar til bedre ressursutnyttelse, men løser ikke de grunnleggende problemene i den lineære økonomiske modellen som bidrar til overforbruk.

Havplast-eksperimentet

Plastproblemet er et resultat av at det produseres for mange plastartikler av billige materialer, noe som gjør at det ikke lønner seg å ta vare på artiklene. My havner derfor på avveie. Til sammen er det ryddet 12 000 tonn søppel langs norske strender, og det meste er ryddet av frivillige. Vanligvis går alt som ryddes rett til deponi eller det blir brent.

 – Dette materialet er jo verdifullt! Først er det produsert, så kastet og så ryddet av folk som bruker tid og penger på å hjelpe naturen. Klart vi må sørge for at dette kommer til nytte. Det har en historie som betyr noe, sier Rune Gaasø.

Leier ut plasten

Ogoori har laget en helsirkulær forretningsmodell, hvor de sørger for at så stor del av plasten som mulig gjenvinnes og blir til nye pellets som kan brukes i nye produkter. De tar også ansvar for at det ikke blir til søppel igjen.

For å skape ekte sirkularitet, har Ogoori tatt et utradisjonelt grep. De tester utleie av råmaterialer for å beholde eierskapet selv om materialet brukes i andre selskapers produkter. Det er en ganske ny måte å tenke på og gjør at de som vil bruke gjenvunnet Ogoori-plast også må omstille seg til å holde produktene sine i en sirkulær verdikjede.

– Vi bistår i å tenke sirkulær praksis sammen med våre samarbeidspartnere. Det er ikke bare enkelt for bedrifter å bygge helt nye verdikjeder, og slutte å tenke lineært. Det krever mye arbeid, og per i dag er det mest forbundet med utgifter for bedriftene, men det har alt å si for at vi skal klare å snu oss rundt og få kontroll på ressursene, få ryddet opp og skape bedre systemer for fremtiden, sier Gaasø.

Råmaterialet blir en tjeneste

Ogoori-plasten blir verdifull fordi den har en historie, men også fordi den kan knyttes til helt konkrete impact- data om hvilke områder som er ryddet, hvor mye plast som ble samlet inn, hvor mange frivilligtimer som er lagt inn og hvilke økosystemer som påvirkes.

–Vi vil teste om det er mulig å tenke råmaterialer som en tjeneste, i stedet for den tradisjonelle lineære modellen der man kjøper noe, og så kvitter seg med det ved salg, sier Gaasø.

Sirkulære ringer i vann

På denne måten kan Ogoori-plasten være med å dytte flere inn i en sirkulær forretningsmodell på sikt, og etablere modeller og dokumentasjon som sørger for at materialene faktisk brukes så lenge som mulig, og så mange ganger som mulig. 

– Vi legger også til rette for at andre bedrifter kan være med å finansiere rydding, og dermed få del i impact-dataene og historiefortellingen, samtidig som naturen blir renere. Dette er et omfattende arbeid som ikke er lønnsomt per i dag, derfor er det alfa og omega at Agenda Vestlandet støtter utviklingen av disse sirkulære systemene der vi endrer på hvordan vi tenker verdi, sier Gaasø.

Kobler suksess med ren natur

To av kreftene som påvirker realitetene som bedriftene på Vestlandet opererer i, er reguleringer og bevissthet. Begge er et resultat av politikk og folkeopinion, og spørsmålene om klima, biodiversitet og ressurser begynner å bli mer akutte og får mer oppmerksomhet.

Sirkulærøkonomisk politikk utvikles ukoordinert og gradvis i de nordiske landene, og EU-direktivene tolkes og implementeres på forskjellige måter. Produsentansvarsordningen er en vei å gå, og på dette området er Ogoori i front. Det er ikke vanlig å høre at noen vil ta ansvar for et materiale for alltid, i hvert fall ikke for plast.

Alle produkter som lages er tilpasset systemet de produseres i. Når premissene for systemet er lineært så lages lineære produkter, som kjøpes, selges og kastes, selv om de kanskje er designet for gjenbruk. Ogoori prøver å endre selve systemet, ved å dytte på det og få flere med. Tanken er at jo bedre Ogoori lykkes, jo mer natur blir ryddet for plast. Det ligger mellom 100 og 300 millioner tonn plast i havet allerede, så å finne metoder for å rydde opp etter seg og holde oversikt over materialstrømmene vil komme til god nytte.

Skrevet av Vibeke Koehler