Hopp til hovedinnholdet

Markedskommentar fra vår forvalter Borea

Året startet med en bred oppgang i verdens aksjemarkeder, men bildet ble langt mer fragmentert i februar. Råvare- og industritunge markeder leverte solid avkastning, og Oslo Børs steg 7,33%, støttet av energi- og råvarerelaterte selskaper. I motsatt ende så vi svakhet i markeder som er tungt eksponert mot teknologi og andre kapitallette bransjer. Nasdaq falt 2,26%, mens S&P 500 var ned 0,76%. 

Månedsrapport

Det største fallet så man derimot på København-børsen som etter en sterk start på året falt tilbake hele 12,83%, 

i stor grad drevet av kursfallet i Novo Nordisk. De dårlige nyhetene har stått i kø for farmasikjempen det siste halvannet året, og selskapet gikk på en ny smell i februar. Aksjemarkedet var nådeløst da selskapet først kom med et resultatvarsel i begynnelsen av måneden og fulgte opp med studiedata som ikke innfridde forventningene på tampen av måneden. Det virker nå som investorene tviler på hvor sentral rolle selskapet vil ha i framtidens fedmemarked.

 

Februar bar preg av en tydelig sektorrotasjon.

Frykten for at kunstig intelligens kan effektivisere og i enkelte tilfeller erstatte kapitallette forretningsmodeller har sendt investorene på jakt etter tryggere havner. Fenomenet har fått tilnavnet «HALO-effekten». Akronymet står for «Heavy Assets, Low Obsolescence» og beskriver kapitalflyten inn i kapitaltunge sektorer som er mindre utsatt for teknologisk disrupsjon. Dette har ført til tidvis kraftige kursutslag, spesielt innenfor programvare- og SaaS-sektoren hvor utviklingen har fått tilnavnet «Software-geddon». Men også andre kapitallette sektorer har blitt rammet. Spedisjons- og logistikkselskaper, konsulentforetak og digitale markedsplasser har falt markant den siste tiden. Kapitalen har i stedet søkt mot det som er vanskeligere å automatisere bort: energi, materialer, og kapitaltung industri. Forskjellen mellom en råvaretung Oslo Børs og en teknologitung Nasdaq illustrerer denne utviklingen tydelig.  

 

Samtidig fortsatte geopolitikken å dominere overskriftene i februar. 

USAs høyesterett satte en brems på deler av Trumps tollpolitikk, men presidenten var raskt ute med å signalisere at han hadde andre verktøy i verktøykassen. Trump varslet nye tollsatser som kan gjelde i inntil 150 dager. Hva som skjer etter dette, og om allerede innbetalte tollsatser eventuelt tilbakebetales, er fortsatt usikkert. Likevel var markedsreaksjonen begrenset. Investorene virker å legge til grunn at regningen til slutt havner hos den amerikanske forbrukeren, og at de mest dramatiske utspillene etter hvert tones ned. Den såkalte «TACO-traden» (Trump Always Chickens Out) lever derfor fortsatt i beste velgående.

 

Mot slutten av måneden tok den geopolitiske utviklingen en langt mer alvorlig vending. 

USA og Israel gjennomførte luftangrep mot mål i Iran, og konflikten som lenge hadde ligget og ulmet eskalerte betydelig. Iran svarte med droner og missiler rettet mot amerikanske mål i flere land i regionen, og risikoen for en bredere regional konflikt har dermed økt.  

 

Spenningen i regionen hadde allerede bidratt til å støtte oljeprisen gjennom måneden, 

men den steg ytterligere etter angrepene. Det avgjørende spørsmålet fremover er om situasjonen vil påvirke trafikken gjennom Hormuzstredet. Sundet er en av verdens viktigste energipulsårer. Rundt en femtedel av verdens oljehandel passerer gjennom dette farvannet, i tillegg til store mengder flytende naturgass. En faktisk og vedvarende blokkering vil kunne gi et kraftig oppsving i oljeprisen og skape betydelig uro i energimarkedene. 

 

Frem til den siste eskaleringen i Midtøsten var februar i hovedsak preget av sektorrotasjon og omfordeling av kapital snarere enn en bred markedskorreksjon. 

Kredittmarkedene holdt seg relativt stabile, og de lange rentene beveget seg moderat. Hvordan markedene vil prise den økte geopolitiske risikoen videre, gjenstår å se. 

 

I et marked preget av økt differensiering mellom sektorer og vedvarende usikkerhet understrekes viktigheten av å eie kvalitet. 

Vi forventer at selskaper med robuste forretningsmodeller, høy avkastning på kapitalen, solide balanser og god kontantstrøm står bedre rustet i møte med både teknologiske skift og geopolitisk uro. 
 

Info_enkel

Toppet Finansavisens kåring av beste aksjefond i 2025

Borea Nordisk Utbytte tok førsteplassen med en avkastning på hele 45,8 %.

Borea Utbytte tok andreplassen med en avkastning på 37,5 %.

Historisk avkastning i våre fond er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, våre forvalteres dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen i våre fond kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om fondene våre er å anse som markedsføring. Effektiv rente vil kunne endres fra dag til dag, og er derfor ingen garanti for avkastningen i perioden den er beregnet for. Investorer som vurderer å investere i våre fond oppfordres til å lese nøkkelinformasjon og prospekt på borea.no/fondene