Student? Så mye må du jobbe for å gå i 0!

Som fulltidsstudent får du 151 690 kroner i året fra Lånekassen. Fordelt per måned er dette 12 641 kroner. Mange studenter sliter med å få denne summen til å strekke til i hverdagen.

– SIFO anslår at en student har utgifter på ca. 12 000 kroner per måned – og så kommer boutgifter utenom. Du trenger ikke være god i hoderegning for å se at regnestykket ikke går opp, sier Jan-Tore Smith, forbrukerøkonom i Sparebanken Vest.

Sprekk i studentbudsjettet

Den billigste hybelen i Bergen som ligger ute på Sammen sine nettsider i skrivende stund koster 2779 kroner. Mange må ut med mye mer enn dette. Ifølge hybel.no koster et rom i kollektiv i Bergen i gjennomsnitt 5 806 kroner. 

Med utgangspunkt i den gjennomsnittlige husleien og utgifter som er beregnet SIFO-budsjettet for studenter, har Jan-Tore satt opp følgende budsjett som eksempel:

– Her ser vi et underskudd på ca. 5 900 kroner per måned. For mange blir det derfor nødvendig å øke inntektene, kanskje ved å jobbe ved siden av studiene, sier Jan-Tore. 

Foreslår å øke frikortgrensen

Du skal jobbe en god del i måneden for å dekke inn det underskuddet i budsjettet på 5900 kroner. Har du en timelønn på 180 kroner, må du jobbe ganske nøyaktig 33 timer i måneden.

– Dette tilsvarer en full arbeidsdag eller typisk to deltidsvakter hver uke. Det krever god disiplin å balansere tid og fokus mellom studier og jobb på denne måten, sier Jan-Tore.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke frikortgrensen fra 70 000 til 100 000 kroner. Dette er godt nytt for studenter, mener Jan-Tore. 

– Du kan jobbe ganske mye, både deltid og ekstra i ferier, og likevel klare å holde deg under grensen hvor du må begynne å betale skatt. Bruk gjerne den ekstra inntekten til å fylle på BSU kontoen, sier Jan-Tore.

Kom i gang med BSU-sparing

Smarte valg for å redusere kostnader

Det fins andre måter å få budsjettet til å strekke til uten å måtte jobbe så mye. Jan-Tore foreslår: 

– Å bo hjemme hos foreldre eller være bevisst på mat- og strømforbruk kan redusere kostnadene betydelig. Små grep som å lage mat hjemme, selge gamle bøker eller dele abonnementer kan også bidra.

Han legger til at dersom du viser god økonomisk forståelse nå, vil dette kunne spille positivt inn når du en gang vil komme deg på boligmarkedet! 

– Får du til å spare en hundrelapp eller to i et budsjett uten rom for sparing, viser dette god økonomisk evne og prioriteringer. Dette er ting vi som rådgivere ser på når vi vurderer evnen betjene et fremtidig boliglån.