Behold de norske sparebankene
Nå pågår det en debatt som setter sparebankenes fremtid i fare. Les mer om hva som står på spill, og del gjerne dine innspill.
Dette står på spill
De norske sparebankene er avgjørende for et levende lokalsamfunn. Snart kommer det et forslag på politikernes bord som kan forandre sparebankene slik vi kjenner dem. Svekkes de, kan dette skje:
Mindre støtte til frivilligheten: med svakere sparebanker blir det mindre å dele ut. Dette kan gi færre tilbud for barn og unge, det blir dyrere å holde på med sport og kultur.
Lokalbankene forsvinner: Lokale sparebanker kjenner folkene og behovene. Hvis de svekkes eller forsvinner, flyttes beslutningene bort og lokalmiljøet mister en viktig støttespiller.
Verdier sentraliseres: Svekkes lokalbanken, øker faren for oppkjøp og sentralisering. Beslutningene tas lenger unna, og mindre av pengene kommer tilbake til lokalsamfunnet.
Vi vil høre deres stemme!
Gaver og kundeutbytte går hånd i hånd
Noen mener at kundeutbytte går ut over gaver til frivilligheten. Det stemmer ikke. Tvert imot. Siden innføringen av kundeutbytte i 2009, har gavene til frivilligheten fra norske sparebanker ellevedoblet seg - fra en halv milliard kroner til 5,5 millarder kroner.
Sparebankmodellen handler om både samfunnsutbytte og kundeutbytte. Vi lar kundene ta del i verdiene de er med på å skape, og gir samtidig støtte til prosjekter som skaper aktivitet og muligheter der folk bor. Begge deler er mulig.
I en vanskelig økonomisk tid er kundeutbytte til hjelp for mange. For en familie kan noen tusenlapper i året gjøre at de får råd til nytt treningsutstyr til ungene. For frivilligheten kan støtten fra lokalbanken bety at de kan holde treningsavgiften nede, slik at flere får være med.
Kundeutbytte gjør også sparebankene attraktive, og lar de konkurrere mot storbankene. Når den lokale banken er attraktiv og gjør det godt, blir det mer penger til alle.
Spørsmål og svar
Hva er så spesielt med en sparebank?
Sparebanker er unike i norsk banknæring fordi de har en samfunnsorientert modell. De er eid av lokalsamfunnet og har tradisjon for å dele overskudd med både kunder og frivillighet, i stedet for å prioritere aksjonærer. Dette gir dem en viktig rolle som positive bidragsytere til lokalmiljøet.
Hva er det som skjer med sparebankene nå?
Til våren kommer det et forslag på politikernes bord som kan forandre Sparebankene slik vi kjenner dem. I dag har vi mange sterke sparebanker i Norge, som bidrar til levende lokalsamfunn over hele landet.
Et forslag fra Sparebankutvalget setter dette i fare. Sparebankutvalgets forslag kan føre til at millioner av nordmenn mister både sitt kundeutbytte og på sikt sin lokale bank som kjenner forholdene der de bor. Når sparebankene forsvinner, skrumper også gavene til gode formål i samfunnet inn.
Vi ønsker å fortsette å være en samfunnsbygger og en kraft for gode liv i ditt lokalsamfunn. Derfor er vi mot dette forslaget.
Vil frivilligheten få mer penger om man tar bort kundeutbytte?
Nei, det stemmer ikke at gaver til gode formål og kundeutbytte går på bekostning av hverandre.
Sparebankene har vist at det er mulig å kombinere begge deler, og at gavebeløpene til frivilligheten faktisk har økt siden kundeutbytte ble innført.
Dette er et ja takk, begge deler – ikke en motsetning. Så lenge bankene prioriterer det, kan de både dele ut kundeutbytte og samtidig støtte gode formål i lokalsamfunnet.
Kan ikke banken heller gi lavere rente enn dette kundeutbytte?
Det er ingen sammenheng mellom rentene bankene tilbyr og kundeutbytte. Kundeutbytte er en del av bankens overskuddsdisponering og har ingenting med renten å gjøre.
Kundeutbytte handler om at når banken går bra, så får alle noe igjen. Kundene skal kunne ta del i overskuddet de selv er med på å skape.
Som bank er vi konkurransedyktige på pris og rente, og så får kundene våre kundeutbytte på toppen av dette.
Er det sant at de med kundeutbytte får dårligere rente?
Det stemmer ikke. Kunder i banker som tilbyr kundeutbytte får ofte bedre betingelser enn kunder i banker uten kundeutbytte – og får kundeutbytte på toppen.
En grundig gjennomgang fra Renteradar viser at det ikke er noen forskjell i rente på banker med og uten kundeutbytte.
Er ikke kundeutbytte ganske urettferdig?
Kundeutbytte er sosialt innrettet. Man kan kun få kundeutbytte opp til 2 millioner i lån, eller 4 millioner om man er to stykk om lånet. Dette gjør at ordningen i stor grad kommer vanlige folk til gode.
I en tid med høy rente har kundeutbytte vært et konkret og merkbart bidrag til barnefamilier. For enkelte kunder i Sparebanken Norge utgjorde kundeutbyttet i 2024 mer enn det folk flest samlet har fått i skattelette i hele forrige regjeringsperiode. For en familie kunne beløpet komme over 14 000 kroner.
Hvor mye får man egentlig i kundeutbytte?
Det varierer fra år til år, men for enkelte kunder i Sparebanken Norge utgjorde kundeutbyttet i 2024 mer enn det folk flest samlet har fått i skattelette i hele forrige regjeringsperiode. For et par kunne beløpet komme over 14 000 kroner.
Hva er forskjellen på en sparebank og en forretningsbank som DNB?
Sparebanker er samfunnseid og har mer fokus på lokalmiljø og frivillighet, mens forretningsbanker som DNB er aksjonærstyrt og har profitt som hovedmål. Sparebankene deler ofte overskudd med kunder og lokalsamfunn, noe forretningsbankene i mindre grad gjør.
Vi mener at sparebankene må kunne beholde sine fordeler. DNB har klare fordeler gjennom sin størrelse og at de er statseid. Sparebankene har hatt fordeler i å være lokaleid og hatt muligheten til å dele ut kundeutbytte og gaver til samfunnet. Hvis alle bankene må konkurrere på storbankenes premisser, så taper sparebankene. Det er ikke bra for konkurransen, og det tilbudet kundene sitter igjen med.
Men store banker forretningsbanker deler jo også ut gaver gjennom stiftelser?
Det stemmer at forretningsbanker også kan dele ut gavemidler gjennom stiftelser. Likevel ser man at store deler av pengene ikke deles ut.
I økende grad overføres betydelige midler til sparebankstiftelser som plasserer kapitalen i finansmarkedene, blant annet på Oslo Børs. Dette er penger som kunne vært delt ut til allmennyttige formål.
Dette skiller seg fra sparebankene som deler ut overskuddet direkte til lokalsamfunnet hvor verdiene er skapt.
Hvorfor er ikke sparebankene enige?
Sparebankene er helt enige om at den norske sparebankmodellen må bestå, og at norske sparebanker er et positivt tilskudd i norsk banknæring. Den største uenigheten handler i bunn og grunn om ja eller nei til kundeutbytte.
Uenighetene skyldes at sparebankene er svært ulike, og at forslagene påvirker dem forskjellig. De som er mest avhengige av kundeutbytte kjemper hardt imot, mens andre banker enten ikke berøres, ser fordeler i andre deler av forslaget, eller ønsker å unngå konflikt.
Forslaget om å avvikle kundeutbytte treffer bare en del av sektoren – særlig de store regionale bankene som har gjort kundeutbytte til en sentral del av sin identitet.
I tillegg inneholder utvalgets forslag andre endringer som flere banker faktisk ønsker, som større fleksibilitet i kapitalstrukturen og tydeligere rammer for egenkapitalbevis.
Dermed får du en sektor der noen banker ser forslagene som en trussel, mens andre ser dem som en mulighet.
Resultatet er at sparebankene ikke står samlet, selv om vi i Sparebanken Norge ser på forslagene som en fare for hele sparebankmodellen.
Hvor mye deler dere egentlig ut til frivillighet?
Det varierer fra år til år, basert på bankens resultater. I 2026 deler vi i Sparebanken Norge ut 1,5 milliarder til frivilligheten.
Sparebankene i sin helhet har lange tradisjoner for å dele betydelige midler med frivilligheten og lokalsamfunn. I 2025 delte norske sparebanker ut rundt 5,5 milliarder kroner til idrett, kultur og frivillighet. Det er penger som går til håndballtrening, teatergrupper, korps og møteplasser.