Farge
Prosent - COLOURBOX

Hvorfor stiger renten? - “The good, the bad and the ugly answer”.

I løpet av de siste 30 årene har rentene så og si kun gått en vei. Ned! ’80 tallet handlet om å få inflasjonen under kontroll. Lavere og mer stabil inflasjon førte til lavere renter. ’90 og 2000 tallet handlet om det globale spareoverskuddet som presset renten ytterligere ned. Etter finanskrisen kom investeringsaversjonen til syne.
Av: Jørgen Gudmundsson - Sjeføkonom
Fortsatt ønske om sparing, samtidig som investeringsetterspørselen avtok, presset renten ytterligere ned. Samtidig har man sett at produktivitetsveksten - altså vekstevnen til modne økonomier har trendmessig avtatt de siste 30 årene. Det har bidratt til at langsiktige renter også har falt.

Men nå er det tegn på at ting på vei til å snu. Både Norge, USA og Italia har opplevd oppgang i korte og lange markedsrenter. Forklaringen bak endringen i renter kan oftest tilskrives enten endring i vekstforventning (forventet realrente), inflasjonsforventninger eller risikopremier. I høst har vi trolig sett eksempler på alle tre. Forklaringen er ikke entydige, men trolig skiller de mellom drivkreftene jeg kaller the good (vekst), the bad (inflasjon) and the ugly (risiko) grunn til renteoppgang.

The good. I sommer fikk vi harde økonomiske tall som bekreftet at bunnen i norsk økonomi var nådd. Investorer trodde ikke lenger Norges Bank ville kutte styringsrenten. Markedets forventninger om fremtidige styringsrenter økte også. Siden renter med lengre løpetider vil være et snitt av dagens korte rente og forventet kort rente i fremtiden, økte også renter med lengre løpetider. Norsk 10 år swaprente – den faste delen av rentebytteavtalen, har steget jevnt siden bunnpunktet 11. juli i år. Det er selvfølgelig aldri helt entydig hva som har drevet oppgangen i rentene. Men samvariasjonen med bedre nøkkeltall for norsk økonomi gir gode holdepunkter for at bedre vekstutsikter, økt investeringsetterspørsel og dermed høyere forventet realrente. 

The bad. Hvis vi fjerner støyen rundt e-post skandaler og infantil garderobeprat, handlet den amerikanske valgkampen om økonomien - arbeidsplasser, lønn, skatt, import og eksport. Det amerikanske folket, som i gjennomsnitt ikke har opplevd reallønnsvekst de siste 30 årene, gjorde opprør mot den etablerte eliten. Trump, tror vi, gikk til valg på lavere skatter, økt infrastrukturinvesteringer og skroting av alle handelsavtaler. 

Paradoksalt nok øker internasjonal handel velstanden i en økonomi samtidig som ulikhetene innad i økonomien øker. Landet blir rikere, men noen blir mer fattig. Når Trump ønsker å reverser handelsavtaler – i tro om at så lenge man produserer mer i hjemlandet vil det øke velstanden, tar han feil. Mindre handel og mer egenproduksjon vil føre til dyrere varer og tjenester, økt inflasjon og mindre kjøpekraft og lavere velstand. Det er vanskelig å tallfeste nettoeffekten av lavere skatter, økt investeringer og mindre handel på den økonomiske utviklingen. Men når de amerikanske rentene gjorde et byks etter Trumps valgseier, kan man ikke utelukke at det var en del som også var inflasjonsdrevet. Investorer krever ekstra avkastning fordi fremtidig inflasjon trolig blir høyere, og dermed stiger renten.

The ugly. 4 desember gikk italienerne til stemmeurnene for å avgjøre om grunnloven skal reformeres.  I Italia har de et jevnbyrdig to-hus parlament, hvor begge husene har de samme plikter og fullmakter. Det har gitt opphav til mye unødvendig byråkrati og trenering av lovforslag. Så hva er de de stemte over? Forslaget til grunnlovsreform innebærer blant annet at å fjerne noe av makten til senatet, slik at lovforslag kun trenger godkjennelse i underhuset. For å krydre innsatsen litt har statsminister Renzi i forkant av folkeavstemningen uttalt at han går av hvis det er blir et nei-flertall - noe han også prompte gjorde da Nei-siden fikk et overveldende flertall. Frykten for Nei har gjort finansmarkedene urolig. Italia er EUs 3. største økonomi, men har nest høyest gjeldsgrad av EU-landene og ikke minst en rekke usolide banker. I tillegg vil en ny runde med politisk usikkerhet øke bekymringen rundt Italias EU medlemskap. 

Renten på italienske statspapirer har steget i takt med at det ble færre dager til valget, og nei-flertallet fikk stadig mer feste. Renteoppgangen kan tilskrives økt risikopremie. Mangel på reformvilje og politisk usikkerhet i land med et gjeldsnivå på over 130 % av BNP har gjort at investorer igjen krever ekstra avkastning for å investere i italienske gjeldspapirer. 

Uansett årsaken til renteoppgangen er den internasjonale rentebunnen er trolig nådd. Økt usikkerhet og inflasjonsforventninger er ikke gode bidragsytere til den økonomiske veksten. På lang sikt er investeringsvilje og produktivitetsvekst i en økonomi som bør være bestemmende. Norges Bank ser for seg en nøytral pengemarkedsrente et sted mellom 2½ og 3½ %. Justert for inflasjon vil det bety BNP-vekst i normale tider mellom 0 % og 1 %.  Renteoppgangen er sannelig skjør.  


Ring oss - 915 05555

Åpent man-søn 07-23.

Stikk innom

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send e-post