Farge
Mind the gap (Foto: Colourbox)
MIND THE GAP: Mange nordmenn har en «dette skjer ikke meg"-tilnærming til lavkonjunkturen i norsk økonomi. (Foto: Colourbox)

"Mind the gap"

Syv av 10 nordmenn tror det kommer til å gå dårligere med norsk økonomi. Samtidig tror kun 11 % at en lavkonjunktur vil ramme dem selv.
- Dette illustrerer en karakteristisk måte å forholde seg på, i møte med denne typen informasjon, men vi skal passe oss for å bygge et for høyt psykologisk forsvarsverk, advarer psykolog.

Syv av 10 nordmenn sier det er sannsynlig at norsk økonomi er på vei inn i en periode med svakere økonomisk vekst, viser en undersøkelse Sparebanken Vest har utført i samarbeid med Respons Analyse. 

Samtidig svarer kun 11 % at det er sannsynlig at de personlig vil bli rammet av en økonomisk nedgangskonjunktur, mens 3 av 10 tror noen i nær familie eller vennekrets kan bli berørt en slik økonomisk nedgang. 

Hilde Dyrkorn Engan - Senter for Lederveiledning- Kunnskap om hvordan vi tar inn og fortolker informasjon fra den ytre verden i vår søken etter å skape oversikt, mening og i mange tilfeller beslutningsgrunnlag kan hjelpe oss med å forstå dette gapet, forklarer psykologspesialist Hilde Dyrkorn Engan, leder for Senter for Lederveiledning.
- Vi utsettes til enhver tid for en strøm av inntrykk og informasjon. I disse dager er det mye informasjon om økonomiske nedgangstider og den såkalte oljesmellen. 

Flere og flere synes å ta inn over seg at vi går tøffere tider i møte, men da på et generelt nivå, fortsetter hun.
- Verre er det med erkjennelsen av at dette nødvendigvis vil ramme enkeltmennesker, som deg og meg.

Dyrkorn Engan mener at gjennom tendensen til å tenke «dette skjer ikke meg» spares vi for mange unødige bekymringer, som isolert sett er positivt.
- Samtidig kan det representere en stor fare dersom man ikke klarer se realitetene i øynene. Det kan lede til svært negative konsekvenser, dersom en ikke erkjenner ting som de er på et tidlig nok tidspunkt til at en kan handle hensiktsmessig i forhold til den aktuelle situasjonen. Dette gjelder både for enkeltpersoner, men ikke minst i ulike organisasjoner, i ledergrupper og styrefora. Det å være observant på hvordan vårt psykologiske forsvarsverk fungerer, og på det gap som lett oppstår mellom egen fortolkning og faktiske realiteter kan derfor være svært viktig, sier Dyrkorn Engan. 

Bygg ditt eget økonomiske forsvarsverk
Forbrukerøkonom Marianne Frønsdal i Sparebanken Vest sier det er både sunt og betryggende for mange å planlegge for «verste scenario», enten det gjelder død, uføre eller arbeidsledighet.
Marianne Frønsdal - forbrukerøkonom Sparebanken Vest- Mange nordmenn har allerede tegnet forsikringer mot død eller uføre. Det er mer ullent hvordan man bør innordne seg dersom man skulle bli rammet av en økonomisk nedgangsperiode, sier Marianne Frønsdal.

- Min anbefaling er å ta en gjennomgang av egen økonomi for å se hvor sårbar den er. Langsiktig planlegging og et bevisst forhold til hva pengene dine går til, vil gjøre deg bedre forberedt på eventuelle økonomiske kneiker, fortsetter Frønsdal.

- Ta gjerne utgangspunkt i arbeidsinntekten din. Den er i de fleste tilfeller nøkkelen til hvordan økonomien din er og den livsstilen du fører. Den danner også grunnlag for hvor stort lån du kan få og derav boform og eiendeler, forbruk og spareevne, forklarer Frønsdal.  

Nordmenn har et godt sikkerhetsnett og et velutbygd velferdssystem dersom man blir arbeidsledig, og man ikke går fra god inntekt til null i inntekt over natten. Likevel vil arbeidsinntekten gå ned dersom man blir arbeidsledig og det kan skape utfordringer.

- Test derfor gjerne hvor sårbar økonomien din er om du skulle få redusert arbeidsinntekt, sier Frønsdal. 
Hun anbefaler å begynne med å få oversikt over inntekter og utgifter. 
- Gå gjennom de siste måneders kontoutskrift og se hva som er faste utgifter og hva som er variable utgifter. Hvilke variable utgifter kan du kutte ut på kort varsel dersom det blir nødvendig? Har du noen eiendeler du strengt tatt ikke har behov for og som du kan selge? Bil? Båt?, spør Frønsdal.

Det er i gode dager man bør ruste seg for tyngre dager, så betal ned mer på gjelden din mens du har anledning. Benytt den lave renten vi har nå til å betale ekstra ned på lånet ditt.   

Frønsdal oppfordrer også alle til å opparbeide seg en økonomisk reservekapital som man kan tære på dersom det skulle bli behov for det i en overgangsperiode.

- Ha gjerne minst en månedslønn i bakhånd, sier Frønsdal. 

Økende ledighet
Nesten daglig dette året har norske aviser inkludert saker om økende arbeidsledighet og permitteringsvarsler. Mye av forklaringen ligger i at oljeprisen har falt og kombinert med behov for skjerpet kostnadsfokus er arbeidsledigheten på vei opp. 

Ifølge NAV har økningen i ledigheten vært særlig stor i Rogaland hvor oljenæringen har vært dominerende. Det siste året har ledigheten økt med 3 973 personer i Rogaland. Det tilsvarer en økning på 70 prosent og ledigheten er nå på 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Fra å være fylket med lavest ledighet, ligger nå Rogaland over landsgjennomsnittet. 

I Møre og Romsdal har ledigheten økt med 25 prosent det siste året, fulgt av Hordaland, som har en oppgang på 22 prosent. Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har lavest arbeidsledighet, med 1,8 prosent ledige. 

Undersøkelsen til Sparebanken Vest viser også at det er på Vestlandet vi finner flest respondenter som tror norsk økonomi er på vei inn en lavkonjunktur, tett fulgt av respondenter i Telemark og Agder. 

Dyrkorn Engan forteller at det er svært ulikt hvordan folk reagerer på omstilling og i verste fall på det å måtte gå fra jobben sin. 
- En del tar det ikke så tungt og tenker ”når en dør lukkes, åpnes en ny”. For andre oppleves det å miste jobben som en stor krise. Dette har sammenheng med at arbeidsforholdet dekker mange viktige behov. Foruten økonomisk trygghet, er opplevelse av tilhørighet og fellesskap av stor betydning. Arbeidsplassen er også en arene for opplevelse av mening og ikke minst mestring. Ens rolle på jobb er slik sett for mange, nært forbundet med egen identitet og eget selvbilde.

- Når noen må gå fra jobben sin, gis ofte råd om å tenke positivt. Det er selvsagt vel og bra å tenke positivt, men det er ofte lettere sagt enn gjort. Mange som er i en oppsigelsesprosess blir møtt med kommentarer som at ”det ordner seg nok ”. Dette er ment som støtte og oppmuntring, men oppleves ofte som bagatellisering. Nøkkelen i forhold til det å komme i en såkalt ”nyorienteringsfase” og evne å tenke positivt om sine muligheter, er som regel å først bli møtt der en er, sier Dyrkorn Engan.

Å få til en god og verdig avrunding av et arbeidsforholdet bør være en viktig målsetning ved nedbemanning. Det fordrer klokt lederskap. 
– Det innebærer å få til en prosess, hvor den som rammes opplever støtte, anerkjennelse og det å bli tatt på alvor. Å bli møtt slik vil som regel bidra til at et vanskelig budskap og konsekvensen av det, blir lettere å bære, utdyper hun.

Ta kontakt med banken
Frønsdal i Sparebanken Vest råder alle som blir arbeidsledige eller møter økonomiske utfordringer om å ta kontakt med banken. 
- Dersom du synes det er utfordrende å få endene til å møtes er mitt råd å ta kontakt med banken så tidlig som mulig. Da kan dere sammen se på hvordan du kan omdisponere økonomien din, og eventuelt avtale endringer i for eksempel spare- eller nedbetalingsplaner.
- Vær også åpen med familie og venner om din økonomiske situasjon. Husk at det er store muligheter for at det blant dem finnes noen som kan gi gode råd, og vit at det å møte en økonomisk kneik er vanligere enn man tror, avslutter Frønsdal.

For mer informasjon, vennligst kontakt: 
Forbrukerøkonom i Sparebanken Vest Marianne Frønsdal: 95 12 93 83
Psykologspesialist Hilde Dyrkorn Engan, leder for Senter for Lederveiledning: 47 87 78 08


Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor