Farge

Utydelighet truer vestnorsk verdiskaping

Vestlandsregionen er landets mest eksportrettede region med en svært kapitalintensiv næringsstruktur.

Sparebanken Vest utarbeider temperaturmåleren Vestlandsindeks blant 700 bedriftsledere på Vestlandet sammen med Respons Analyse. Siste utgave av Vestlandsindeks, lansert i slutten av september viste at det fremdeles går godt i Vest, mens det bokstavelig talt stormer i verdensøkonomien. Men dersom situasjonen hos våre viktigste handelspartnere vedvarer, vil sannsynligvis norsk eksportindustri i større og større grad bli påvirket. Dette vil på sikt ramme norsk økonomi som helhet, også hjemmeindustrien. Respondentene i Vestlandsindeks er også noe mindre optimistiske til fremtiden enn ved tidligere målinger. Er dette første tegn på veksttakten i vår landsdel er i ferd med å dabbe av?

I møte med en usikker økonomisk utvikling er det nødvendig med et solid finansielt system. Finanskrisen viste med all tydelighet hvor sårbar verdenssamfunnet er for ubalanser i finansmarkedet, og krisen i eurosonen er delvis et resultat av de redningsaksjonene myndighetene i disse landene måtte gjøre for sine banker. Myndighetene i mange land, herunder Norge, søker derfor å skape en mer robust finansiell sektor for å begrense virkningen av fremtidige kriser.

Både europeiske og norske myndigheter søker å styrke bankvesenet gjennom krav til økt soliditet hos bankene. I dag skjer dette ved at Finanstilsynet har et midlertidig krav til bankene om ren kjernekapitaldekning på over 9 prosent. Alle de store norske bankene inkludert Sparebanken Vest oppfyller dette kravet. Bankenes buffer ned til 9 % kravet er imidlertid begrenset og påvirker utlånspotensialet (ettersom et nytt utlån ”spiser” av denne bufferen). Det midlertidige kravet skal avløses av et nytt og strengere kapitalkrav som skal vedtas i EU, og implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen. De nye kravene omtales blant annet i Nasjonalbudsjettet for 2013. Hvor høyt kravene settes, og når de blir innført konkretiseres imidlertid i liten grad. I tillegg signaliserer norske myndigheter at det kan komme særnorske krav i tillegg til minimumskravene fra EU.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har nylig utgitt en rapport om finansiell stabilitet som tar for seg tilstanden i 58 land fra 1998 til 2010. Rapporten konkluderer med at banker med sterk soliditet har klart seg godt, spesielt i land der tilsynsmyndighetene har god oversikt over den faktiske tilstanden i bankene. Sparebanken Vest er selvsagt også opptatt av å ha en sterk kapitalbase og en solid buffer. Dette sikrer at vi kan stå sammen med våre kunder gjennom konjunktursvingninger og uforutsette hendelser. Men dersom myndighetene krever at bankene skal styrke sin soliditet vesentlig på kort tid, kan dette få uheldige konsekvenser for økonomien. IMF advarer også mot dette. Dersom kapitalkravene overdrives, kan det føre til lavere utlån, lavere investeringer og dermed til svakere vekst.

Bakgrunnen for IMFs bekymring er mekanismene bankene har tilgjengelig for å styrke sin soliditet. Styrking kan i hovedsak skje på to måter – enten gjennom å øke egenkapitalen, eller ved å redusere balansen. Økt egenkapital kan oppnås gjennom innhenting av egenkapital (emisjon) eller gjennom styrket inntjening. Balansereduksjon kan oppnås gjennom å begrense utlånsveksten.
I dagens marked prises banker relativt lavt, delvis som en følge av usikkerheten knyttet til nytt regelverk. Dette taler for at norske banker vil være tilbakeholdne med å innhente ny kapital før det kommer klarere føringer for endelig regelverk fra norske myndigheter. Usikkerheten medfører dermed at norske banker er forsiktige med nye utlån, noe som på kort sikt kan føre til at veksten i norsk økonomi blir lavere enn nødvendig, og som på lengre sikt kan forsterke en eventuell krise dersom den skulle treffe Norge. IMFs advarsel om svakere vekst på grunn av implementeringen av nytt regelverk og lavere investeringer fra bedriftene, er derfor nær ved å bli en realitet i Norge som følge av uklare signaler fra norske myndigheter.

Ifølge professor Aksel Mjøs ved NHH har bedriftene i vår region omtrent like stor belåning i norske banker som tilsvarende for bedriftene på hele Østlandet. Bedriftene på Vestlandet har ca. 7 ganger så stor lånebalanse som tilsvarende på Sørlandet. Dette understreker at vestlandets næringsstruktur er svært kapitalintensiv. Den regulatoriske uklarheten rammer derfor næringslivskunder på Vestlandet spesielt sterkt. Inntil myndighetene endelig har fastsatt det nye regelverket, er det svært krevende for bankene å drive kapitalplanlegging, noe som påvirker både vekstambisjoner og utlånsmuligheter. Sparebanken Vest er en betydelig finansiell aktør på Vestlandet. Vi betjener over en kvart million personkunder og 10.000 bedriftskunder. I tiden fremover er bankene tvungen til å prioritere egne kunder, og være selektive overfor nye kunder og hvilke nye verdiskapende prosjekter det investeres i.

NHHs forskningsprosjektet ”Krise, Omstilling og Vekst” ser blant annet på bedrifters tilpasninger under en krise. Prosjektet viser at redusert kredittilgang i finanskrisen i 2008 reduserte bedriftenes investeringer, også når prosjektet tok hensyn til endret kredittverdighet. Solide bedrifter som før krisen som ikke hadde finansielle begrensninger fikk sterkest effekt av redusert kreditt på sine investeringer.

Funn fra finanskrisen viste at også sunne og levedyktige bedrifter står i fare for ikke å få finansiering i en krise. Næringslivet på Vestlandet kjennetegnes ved at det er mange små underleverandører som jobber for de større lokomotivene. Vestlandet har bedrifter med sterk innovasjonstakt og robust nisjeutvikling innen spesielt olje- og offshoresektoren. Når lokomotivene mottar nei fra banken og utsetter prosjekter skaper det en negativ spiral som forplanter seg videre til en rekke, små og mellomstore bedrifter som vil oppleve å få ordreboken krympet.

Sparebanken Vest mener ikke at norske krav til kapitaldekning skal være lavere enn i andre land. Men for at bankene og norske bedrifter skal kunne drive sin virksomhet under forutsigbare rammebetingelser i en ellers uforutsigbar verden, er det nødvendig at norske myndigheter gir klare og konkrete føringer på hvordan bankenes rammebetingelser skal være fremover. Det vil være en styrke både for Vestlandet og Norge og sikre at eventuelle overslagsvirkninger fra krisen i Europa blir så små som mulig. Den uklarheten vi nå opplever er bekymringsfull og i ferd med å true fremtidig vestnorsk verdiskaping.

Denne kronikken ble publisert i Bergens Tidende 31.10.2012

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor