Farge

Global resesjon, men tegn til bedring

”Fallet i aktiviteten i verdensøkonomien fortsatte i første kvartal. Industriproduksjonen falt videre i årets første måneder, men fallet var mindre i februar og mars enn i januar. Veksten i Kina har tiltatt, og det er tegn til stabilisering i andre fremvoksende økonomier”.

Slik innleder Norges Banks hovedstyre sin begrunnelse for sin siste endring i styringsrenten fra 2 prosent til 1,5 prosent.

Omfattende tilbakeslag i internasjonal økonomi gir føringer for den økonomiske utviklingen i Norge
Det er nå en dokumentert realitet at verdensøkonomien er inne sitt største tilbakeslag siden 2. verdenskrig. Det internasjonale pengefondet har nedjustert sine anslag ytterligere og antar at den økonomiske veksten vil falle med 1,3 prosent, der den industrialiserte delen av verden antas å bidra med -3,8 %, mens de fremvoksende økonomiene anslås å få en vekst på blodfattige 1,6 prosent i inneværende år.

Figur 1
BNP

Den svake økonomiske utiklingen internasjonalt betyr fortsatt svekkelse av våre eksportmarkeder samt at en fortsatt svak etterspørsel i oljemarkedet vil hindre sterkt stigende oljepriser. Utsikter til et omslag i internasjonal økonomi kombinert med relativt lave investeringer i utvikling av ny kapasitet vil kunne bidra til å underbygge oljemarkedet fremover. På samme måte har prisnivået på andre råvarer kommet kraftig ned gjennom 2008. Vi ser nå tendenser til stabilisering og en svak oppgang.

Figur 2
Oljepris og råvarepriser

Pengepolitiske stimulanser har brakt rentenivået markant nedover.
Pengepolitikken har vært brukt aktivt og i stor grad har synkron handling fra ulike lands sentralbanker preget bildet. Dette har bidratt til å bringe rentenivået kraftig nedover gjennom 2008 og i første del av 2009. Vi ser nå historisk lave renter i mange land. Styringsrenter nær null i flere land har bidratt til aktivering av såkalt ”nullrentepolitikk” i bla USA og Storbritannia.

Figur 3
Styringsrenter

Forenklet sagt, er hensikten med nullrentepolitikken å gi et signal om vedvarende lave renter, samt tilføre likviditet. Dette gjøres via markedsoperasjoner der sentralbanken kjøper lange statspapirer og således bidrar til å presse de lange rentene ned. Disse kjøpene og kjøp av andre papirer fra privatsektor pengefinansieres, altså ved hjelp av seddelpressen. Denne kombinasjonen av å sende lengre renter ned samtidig som man tilfører markedet likviditet er kjent som kvantitative lettelser og antas å ha en viktig stimulerende effekt. Vi ser, rett nok små, men positive tendenser når det gjelder utviklingen internasjonalt. Styrken i fallet i USAs økonomi er i ferd med å avta i styrke. I Kina ser vi en klar positiv utvikling med hensyn til vareforbruk og investeringer. Begge deler er nok i vesentlig grad et resultat av både pengepolitiske og finanspolitiske stimulanser. Det er viktig å understreke at den makroøkonomiske usikkerheten fortsatt er høy, men signalene sannsynliggjør et omslag i verdensøkonomien i siste del av 2009 eller første del av 2010. Europa vil utvikle seg svakt i 2009 og et omslag her vil i vesentlig grad være knyttet til et omslag i USA og Kina.

Norge er en del av verden
Det kraftige tilbakeslaget i internasjonal økonomi generert av finanskrisen har endret rammebetingelsene for norsk økonomi. En vesentlig del av verdiskapningen i Norge er knyttet til markeder utenfor landet. Norge er en svært åpen økonomi og samtidig sterkt avhengig av utviklingen i oljeprisen. Norsk økonomi målt ved BNP for fastlandsnorge forventes å falle med rundt 1,5 prosent i 2009.

Figur 4

Utviklingen i BNP for Norge 1999-2012

BNP Fastlandsnorge
De negative impulsene kommer fra en tilbakegang i eksport av tradisjonelle varer på 6,6 prosent, et markant fall i bruttorealinvesteringer på i overkant av 9 prosent. Privat forbruk forventes negativt med 0,4 prosent mens offentlig forbruk anslås å øke med 5,3 prosent.
På linje med utviklingen internasjonalt har Norge aktivt brukt finans og pengepolitikk som virkemiddel for å avdempe virkningen av krisen. Vi ser likevel at krisen slår ganske hardt inn i norsk økonomi både gjennom utviklingen i arbeidsledigheten og i konkursstatistikken.

Figur 5
Arbeidsledige i Norge


Figur 6
Konkursar

Både veksten i antall konkurser og utviklingen i arbeidsledigheten er antatt å øke gjennom 2009. Utviklingen i norsk økonomi vil følge hovedforløpet for den internasjonale konjunkturutviklingen. Av innenlandske forhold er det knyttet en viss usikkerhet til utviklingen i privat forbruk. På den ene siden vokser arbeidsledigheten urovekkende raskt og antas å nå toppen i 2010. P den andre siden har rentenivået falt med rundt 4 prosentpoeng på rundt et halvt år. Den økonomiske forbedringen dette representerer for de som har jobb og gjeld er kraftig. Et viktig spørsmål her er hvordan bedringen i disponibel inntekt blir disponert. Høy gjeldsgrad i husholdningen tilsier nok en hevning i spareraten, noe som naturlig nok gir en svakere forbruksutvikling.

Prisveksten i Norge er på vei nedover og antas å falle videre inn i 2010
Den norske kronen vil være volatil, men forventes å styrke seg gjennom 2009 drevet av Norges sterke statsfinansielle stilling og en i relativ forstand sterk økonomisk utvikling. Usikkerhetsfaktoren vil naturlig nok være knyttet til utviklingen i oljeprisen
Fortsatt høy makroøkonomisk usikkerhet og svekket soliditet hos norske banker bidrar til en fortsatt restriktiv utlånspolitikk til bedrifter, mens utlån til husholdninger er i ferd med å normaliseres.

Omslaget kommer, men veksten kan bli blodfattig
Vi ser for oss et omslag i internasjonal økonomi i løpet av 2010 i vesentlig grad som en effekt av de store penge- og finanspolitiske tiltakene som er iverksatt stort sett over hele verden. En viktig problemstilling er likevel knyttet til styrken i oppgangen når omslaget kommer.
De bredt baserte og omfattende tiltakspakkene som har vært implementert har bidratt til en negativ utvikling i statsgjelden for flere av verdens største økonomier. Høy offentlig gjeld kan resultere i at økonomiske aktører i et land ser at høy statsgjeld vil kunne gi fremtidig skatteøkning, svakere sosialordninger, potensielt høyere renter kan bidra til økonomiske tilpasninger som reduserer veksten. Disse mekanismene skjer først og fremst gjennom økt sparing og tilbakeholdte investeringer.
Der som vi får en oppgang som er preget av gjeldskonsolidering vil dette kunne bidra til at oppgangen blir svakere enn ellers. Uansett omslaget kommer og oppgangen kommer. Usikkerheten ligger i når, og med hvilken styrke.

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor