Farge

Vil myndighetene sette sparebanknæringen i spill?

I nærmere to hundre år har sparebankene i Norge spilt en viktig rolle for verdiskaping i landets regioner og lokalsamfunn. Når politikerne nå vil innføre særnorske regler settes hele sparebanknæringen i spill. Var det intensjonen, spør viseadm. direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.
Jan Erik Kjerpeseth 

Viseadministrerende direktør
Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.


Målet om en robust norsk finansnæring er udiskutabelt riktig. Spørsmålet er om myndighetenes medisinering gir tilsiktet effekt. Norske myndigheter har signalisert at de ønsker en raskere og strengere innføring av nye regulatoriske krav enn i Europa for øvrig. Det argumenteres med at historisk boligprisvekst kombinert med utviklingen i økonomien for øvrig vil kunne gi en norsk boligboble, derfor innføres regler som skal presse lånerenten opp og boligprisene ned. Bankenes utfordring er at norske myndigheter ser ut til å være mest opptatt av å bruke regelverket til å dempe boligprisveksten på kort sikt snarere enn å sikre en bærekraftig og robust finansnæring på lengre sikt.

I Finansielle utviklingstrekk 2012 anslår Finanstilsynet at norske banker vil trenge NOK 73 mrd. for å tilfredsstille nye og høyere kapitalkrav dersom risikovektene på boliglån sjablongmessig settes til 35 %. Selv om det vil være de største bankene som har størst kapitalbehov i nominelle termer, vil reguleringen skape større utfordringer for de mindre bankene, og da sparebankene spesielt.

Dersom utspillet fra Finansdepartementet om økte risikovekter på boliglån blir en realitet, vil det gi størst utslag for sparebankene. Dette skyldes at sparebankene over tid har hatt en høyere andel utlån til privatmarkedet enn forretningsbankene. Andelen utlån til privatmarkedet er i snitt 65 % for de regionale sparebankene, noe som er vesentlig høyere enn for de nordiske forretningsbankene. At sparebankene relativt sett blir hardest rammet, er imidlertid et paradoks ut fra et systemrisiko perspektiv. Forvaltningskapitalen for de største regionale sparebankene utgjør nemlig under 10 % av forvaltningskapitalen til eksempelvis DNB.

Videre er sparebankene sårbare i forhold til raske skift i kapitalkrav. Hovedårsaken ligger i eierstrukturen. Sparebankene har to eiere: samfunnet (grunnfondet som består av opptjent egenkapital) og egenkapitalbeviseiere (aksjonærene). Samfunnseierskapet varierer mellom 37 – 78 % hos de største sparebankene og gir grunnlag for en langsiktig strategisk tenkning. Ved en egenkapitalemisjon kan imidlertid ikke samfunnet bidra med ny kapital. Krav om rask økning i egenkapitalen vil derfor innebære at sparebankmodellen settes under press, og således medføre en strukturell usikkerhet for næringen. Det er nemlig samfunnseierskapet kombinert med god lønnsomhet som har gjort at sparebankideen har overlevd i 190 år.

Å anvende bankreguleringen til å dempe boligprisveksten, krever sannsynligvis at norske myndigheter innfører svært høye krav i løpet av svært kort tid. Men siden samfunnskapitalen ikke kan bidra med ny egenkapital, er det avgjørende for sparebankene at man blir gitt lang nok tid til å akkumulere tilstrekkelig kapital gjennom tilbakeholdt overskudd. Sparebanken Vest tilbakeholder 87 % av overskuddet for 2012 og både overskuddet og andelen tilbakeholdt er økt siden 2011.

Økte risikovekter rammer den delen av banknæringen hardest som har størst utfordringer med å tilpasse seg raske skift i kapitaldekningsnivå. I verste fall fører ønsket om redusert boligprisvekst gjennom strengere bankregulering til at norsk bankvesen krymper, og vi står igjen med noen få store (internasjonale) aktører. Verken av hensyn til finansiell stabilitet eller konkurransen i det norske bankmarkedet er dette å foretrekke. Før eventuelle krav innføres må også konsekvensene for konkurransen i bankmarkedet utredes. Konkurransemyndighetenes foreløpige fravær i debatten er bekymringsfull når fremtiden til en av samfunnets viktigste sektorer kan stå ovenfor en brytningstid med irreversible effekter.

Sparebanken Vest ønsker en robust banknæring og støtter strenge krav til norske og internasjonale banker. Men i lys av at foreslåtte krav medfører behov for store og raske tilpasninger i næringen, samt de ringvirkninger dette vil gi for sparebanksektorens spesielt, må man gjøre en grundig vurdering av om det fremlagte forslaget reelt sett vil løse den bakenforliggende bekymringen knyttet til boligprisutviklingen. Dersom norske myndigheter ofrer sparebanknæringen på lang sikt for å dempe boligprisveksten, må det være fordi andre alternativer ikke er like effektive.

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor