Farge

Derfor følger ikke utlånsrenten alltid renten til Norges Bank

Bankenes utlånsrente har gått opp i høst, til tross for at Norges Bank har holdt styringsrenten uendret. Hvorfor er det slik? Her forklarer makroanalytiker Kristina Håvås Tjønn i Sparebanken Vest hvordan bankenes utlånsrente fastsettes.

 

Kristina Håvås Tjønn

Makroanalytiker Kristina Håvås Tjønn
i Sparebanken Vest.

- Vi må først si litt om hvor bankene henter pengene fra som de låner ut. Bankene og kredittforetakenes samlede utlån til norske husholdninger er på ca 2000 milliarder kroner. Tradisjonelt har utlånene vært finansiert med innskudd. For femten år siden stod innskuddene for 90 prosent av utlånene. Dette har endret seg. I dag står innskuddene for ca 50 prosent av utlånene i norske bankkonsern. Utlånene som ikke finansieres med innskudd, må lånes i det norske og internasjonale pengemarkedet. Kort fortalt er det pengemarkedsrenten som danner grunnlag for rentene som kundene betaler, sier Kristina Håvås Tjønn.

Styringsrenten
- Hva betyr styringsrenten i dette bildet?
- Styringrenten (eller signalrenten) bestemmes av Norges Bank. Dette er renten Norges Bank betaler banker for innskudd i Norges Bank og renten bankene må betale for å låne penger derfra. Normalt er det rentemøte hver sjette uke. Styringsrenten danner et gulv for pengemarkedsrenten. Om en annen bank vil låne disse pengene, må de tilby en høyere rente enn det Norges Bank tilbyr. Pengemarkedsrenten styres av tilbud og etterspørsel bankene imellom, men er alltid høyere enn styringsrenten. I Norge heter den renten norske banker er villige til å låne hverandre penger for i en nærmere spesifisert periode for NIBOR. Det står for Norwegian Interbank Offered Rate.

”Prisen” på penger har økt
- Hvorfor øker bankene sine utlånsrenter når sentralbankene, både i Norge og i utlandet, holder den i ro?

- En vesentlig del av norske bankers innlån hentes i det internasjonale pengemarkedet. Det vil si i form av internasjonale obligasjoner, sertifikater og andre låneinstrumenter. Forskjellen mellom styringsrenten som sentralbankene fastsetter og pengemarkedsrenten kalles kredittpåslag. Dette påslaget har gått opp i det siste. Grunnen er usikkerheten i verdensøkonomien. De som låner ut, vil ha seg bedre betalt for risikoen. Vi kan si at ”prisen” på penger har gått opp. Bankenes kostnader har dermed økt, og noe av dette hentes inn gjennom økte kunderenter, forklarer Håvås Tjønn.

Men det er sterk konkurranse mellom bankene. Utlånsrentene har derfor steget mindre enn bankens innlånskostnader. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter.

Pengemarkedsrenten og trenden i renten kundene betaler pleier å følge styringsrenten. Det er hovedgrunnen til at det er stor oppmerksomhet hver gang det er rentemøte i Norges Bank.

Dyrt under finanskrisen
Det er ikke lenge siden vi sist opplevde en situasjon der det var dyrt for bankene å låne penger. Finanskrisen i 2008 førte tørke i det internasjonale pengemarkedet. Det var mulig å låne, men til skyhøye renter. I Norge ble Statens finansfond opprettet i 2009 for å tilby kapital til bankene for at de skulle kunne opprettholde normal låneaktivitet. Det skjedde ved at den norske stat utstedt særlige obligasjoner. Uten dette tiltaket kunne finanskrisen fått større negative virkninger.

- Vil lånerenten kundene betaler falle dersom verdensøkonomien roer seg?

- Det er umulig å svare på. Signalene tilsier at styringsrenten begynner å øke igjen om ett års tid. Størrelsen og følgene for lånerenten er vanskelig å si noe om. Men det vi vet er at rentene kundene betaler er på et historisk lavt nivå, til tross for kredittpåslagene, sier Kristina Håvås Tjønn.

 

 

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor