Farge

Norges Bank endrer ikke styringsrenten

Norges Banks hovedstyre besluttet i dag å holde styringsrenten uendret på 2,0 prosent. I begrunnelsen understrekes likevel at renten er lav og ikke bør holdes lav for lenge.

Hallgeir Isdahl er sjeføkonom i Sparebanken Vest. 
REGNER MED TO
RENTEENDRINGER I 2011:
Sjeføkonom Hallgeir Isdahl i
Sparebanken Vest.
Foto: Sparebanken Vest

Sjeføkonom Hallgeir Isdahl har som utgangspunkt at Norges Bank vil komme med to rentehevninger i 2011 og at den første mest sannsynlig kommer i sommer.

Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge.
- fra rentemøtet 15.desember

Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge. På den andre siden kan en sterk krone føre til at inflasjonen blir for lav.
- En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet, sier sentralbanksjefen.
- fra rentemøtet 15.desember

Ikke overraskende ble styringsrenten holdt uendret på dagens rentemøte. Argumentene er i all hovedsak de samme som under forrige rentemøte.
- Vi tror det er en fornuftig beslutning å avvente den videre utviklingen både i norsk og internasjonal økonomi før styringsrenten heves ytterligere, forteller Isdahl.

Ved utgangen av 2010 er det flere utviklingstrekk som kan legges til grunn for en rentehevning. Veksten i internasjonal økonomi tiltar i styrke og både OECD og IMF har oppjustert vekstanslagene for verdensøkonomien for 2011. I Norge har man fortsatt et sterkt boligmarked som forventes å stige ytterligere. Privat forbruk fikk en markert oppgang mot slutten av 2010, og utlånsveksten til husholdningene var betydelig høyere enn forventet.

Prisveksten internasjonalt er moderat til lav og det samme er kjerneinflasjonen i Norge. Selv med bra veksttakt ligger Norge under normal kapasitetsutnyttelse og det forventes ikke et sterkt tiltagende prispress.

- En sterk krone vil bidra til en ytterligere svekkelse av norsk konkurransekraft og er isolert sett ikke ønskelig, forklarer Isdahl. 
Norge har allerede stor rentedifferanse mot utlandet og vil neppe kunne gjennomføre en særnorsk rentehevning uten at vi ville få en tilhørende styrking av den norske kronen. En sterkere norsk krone vil også bidra til negative prisimpulser fra utlandet og kunne bringe inflasjonen ned på et for lavt nivå.

Det har i forkant av rentemøtet vært en del fokus på styringsrenten og utviklingen i boligmarkedet.
- Vi er fortsatt av den oppfatning at boligmarkedet alene ikke vil bidra til en oppgang i styringsrenten, påpeker sjeføkonomen.

Når sentralbanken og kredittilsynet uttrykker bekymring for et oppblåst boligmarked, betyr ikke det entydig at renten blir regulert. Om det skulle oppstå en boligboble vil denne kunne ha en destabiliserende effekt på økonomien både gjennom svekkede formuesverdier for husholdninger, men også gjennom svekket soliditet hos bankene som jo tross alt er den viktigste finansieringskilden for boliger.

En renteregulering påvirker hele økonomien. En regulering av styringsrenten vil derfor alltid innebære en avveining mellom utviklingstrekk i ulike sektorer i økonomien. Det kan derfor være fornuftig å avvente utviklingen et stykke ut i 2011 for å se om privat forbruk, utlånsvekst og boligpriser er sterke nok til å ta risikoen på å svekke norsk konkurranseevne gjennom en potensiell styrking av kronen.
- Vår oppfatning er at Norges banks hovedstyre er et kompetent organ for denne vurderingen, avslutter Isdahl.

 

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor