Sikrer videre satsing på Kvinnehelsehuset

– Jeg har ikke ord. Det betyr alt for oss, sier daglig leder Ronja Trolie.

Vurderte å legge ned 

I lang tid har Bergen Sanitetsforening hatt store utfordringer med å finansiere Kvinnehelsehuset, et samlingssted for kvinner i krevende livssituasjoner. Til tross for rekordhøye besøkstall i 2025, sto tilbudet i fare for å bli lagt ned. I fjor høst mistet de også leieavtalen på lokalene sine i Sandbrogaten.

– Det var veldig dramatisk. 2025 var vårt verste år noensinne, økonomisk sett. Da vi mistet lokalene våre, måtte styret velge om vi skulle fortsette med Kvinnehelsehuset eller ikke. Vi sto ved et veiskille. Men vi så at behovet for økt oppmerksomhet om kvinnehelse er stort, så vi bestemte oss for å fortsette, sier Trolie.
 

Behovet er stort 

En midlertidig løsning ble at Bergen Sanitetsforening selv gikk inn med 7 millioner kroner for å holde tilbudet i gang.

– Det finnes nesten ikke midler fra det offentlige, verken nasjonalt eller lokalt, til denne typen tiltak. Det til tross for at viktigheten av kvinnehelse har blitt mer kjent i samfunnet. Behovet for det vi tilbyr og tilgjengeligheten på midler matcher ikke, sier Trolie.
 

For kvinner i alle situasjoner 

Kvinnehelsehuset i Bergen åpnet i 2021 som et lavterskeltilbud for kvinner i alle livsfaser, med fokus på kunnskapsformidling, støtte og fellesskap. Her arrangeres alt fra foredrag og kurs til samtalegrupper, nettverkstreff og helsefremmende aktiviteter. Mange av tilbudene drives av frivillige.

– Vi møter kvinner i alle livssituasjoner, fra nybakte mødre som kommer på barselstreff til de som ønsker mer kunnskap om egen helse eller står i krevende situasjoner. Du trenger ikke å være syk for å komme hit, men mange opplever at de mangler informasjon og et fellesskap, sier Trolie.

Derfor trengs et kvinnehelsehus 

Styreleder Edle Ørvig mener arbeidet har stor samfunnsmessig verdi. Hun viser til at mange kvinner vet for lite om egen helse, enten det gjelder overgangsalder, hormonelle endringer eller andre helseutfordringer.

– Vi har hatt kurs der kvinner i overgangsalder har fått ny kunnskap og oppfølging, og opplevd bedring på kort tid. Det viser hvor viktig kunnskap er, sier Ørvig.

Hun peker samtidig på at manglende kunnskap ikke bare gjelder den enkelte kvinne, men også arbeidsgivere og samfunnet rundt.

– Kvinner har høyere sykefravær, og mange ledere mangler verktøy for å møte dem på en god måte. I tillegg ser vi at sårbare grupper, som minoritetskvinner, ofte faller utenfor. Derfor jobber vi både med informasjon, konkrete tilbud og med å løfte kvinnehelse politisk, sier Ørvig.
 

En redningsbøye

Hun peker også på et tydelig paradoks:

– Vi har løftet kvinnehelse, men da samfunnet begynte å forstå viktigheten av det, gikk mye av de offentlige midlene til forskning. Forskning er viktig, men vi opplevde at det ble færre midler tilgjengelig til selve tilbudene, sier Ørvig.

Da hun fikk beskjed om tildelingen, snudde situasjonen.

– Det føles som en redningsbøye, sier hun.

Midlene skal bidra til å videreutvikle aktivitetene og gi forutsigbarhet i arbeidet de neste tre årene. Samtidig har Kvinnehelsehuset flyttet inn i nye, mer sentrale lokaler i Vaskerelvsmauet 6 i Bergen sentrum, hvor dørene åpner i april.

 

Dekker et behov 

For Sparebanken Norge er støtte til denne typen prosjekter en del av bankens samfunnsansvar. Gjennom sparebankmodellen går deler av overskuddet tilbake til samfunnet i form av gaver til allmennyttige formål.

– Sparebankstiftelsen har to hovedoppgaver: å være en kapitalbuffer for banken ved behov, og å gi gaver til allmennyttige formål. Vi prioriterer særlig kunst og kultur, frivillighet og tiltak som styrker lokalsamfunnene, sier daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge, Vest, Frank Johannesen.

Han mener Kvinnehelsehuset treffer godt innenfor dette mandatet.

– Dette er et tilbud som i stor grad bæres av frivillighet, og som dekker et behov verken det offentlige eller andre aktører klarer å fylle i dag. Det er et lavterskeltilbud for kvinner i ulike sårbare situasjoner, enten det er alenemødre, innvandrere eller kvinner som står utenfor arbeidslivet. Samtidig ser vi at tilbudet er etterspurt og treffer mange, sier han.

Støtten fordeles over tre år, med rundt fire millioner kroner årlig.

– Vi ønsker å bidra tydelig i prosjekter som gir varig effekt. Kvinnehelsehuset er et initiativ vi mener det er viktig å løfte frem, sier Johannesen.
 

Får frysninger 

For de som driver Kvinnehelsehuset betyr støtten en helt ny hverdag.

– For oss er dette en kjærkommen gave. Det er faktisk en skikkelig redningsbøye. Nå får vi et økonomisk pusterom og kan bruke mer tid på det vi egentlig skal: å styrke kvinnehelsen, sier Ørvig.

– Hva synes du om sparebankmodellen, der banker gir tilbake til samfunnet?

– Vet du hva, jeg får frysninger av det spørsmålet. Det er helt fantastisk at man tar samfunnsansvar på den måten. For oss er dette være eller ikke være. Det er et utrolig viktig bidrag, sier Ørvig.
 
 

Kvinnehelsehuset i tall 

•    777 barn og voksne deltok på barselstreff og gravidkafé
•    Flerkulturelle doulaer bisto under 47 fødsler
•    Frivillige gjennomførte over 700 vakter
•    Nådde totalt 6024 personer gjennom besøk, aktiviteter, utlån av lokaler og formidling