Hopp til hovedinnholdet
Ragnhild Georgsen 1040x446

fakturasvindel mot bedrifter

Fakturasvindel har blitt mer avansert: dette må bedrifter passe på  

Ragnhild Georgsen, svindelekspert i Sparebanken Norge, jobber daglig med saker der små detaljer får store konsekvenser og har én tydelig anbefaling til alle virksomheter. 

– Svindlerne lager fakturaer som etterligner ekte leverandører ned i minste detalj. Ofte er det bare kontonummeret som er annerledes, sier Ragnhild Georgsen, svindelekspert i Sparebanken Norge. 

 

Svindler tok kontroll over e-postdialogen

I et konkret tilfelle banken har bistått med, fikk en bedriftsleder e-posten sin hacket. Midt i en pågående dialog med en kjent leverandør blandet svindleren seg inn.

 

– Svindleren hadde fulgt med på e-postutvekslingen der den ekte leverandøren sendte en faktura til bedriftslederen. Det gjorde det enkelt å kopiere fakturaen, endre kontonummeret og sende den på nytt, forteller Ragnhild Georgsen.

 

Avviket i e-postadressen var minimalt. Kun én bokstav var endret.Bedriftslederen oppfattet meldingen som legitim og betalte fakturaen i god tro. Beløpet var på flere millioner kroner.

 

– Dette er en utspekulert og sofistikert form for svindel. Svindlerne kan følge med i lang tid før de slår til. Her har bedriftslederen handlet i full tillit i en etablert dialog. I tillegg skjedde dette rundt årsoppgjøret, et sårbart tidspunkt der mange fakturaer skal betales før nyttår, sier Georgsen. 

 

Så mye svindles vi for hvert år

Fakturasvindel rammer både privatpersoner og bedrifter, men i næringslivet er konsekvensene ofte mer alvorlige på grunn av høye beløp.

 

Tall fra Økokrim viser at nordmenn svindles for over 2 milliarder kroner årlig. Beløpet har økt markant de siste årene.

 

– Det er viktig at virksomheter varsler banken og anmelder forholdet. I dag er det kun rundt én av fire som anmelder, og det gir et feil bilde av omfanget, sier Georgsen.

 

Hun understreker også at pengene ofte brukes til å finansiere annen alvorlig kriminalitet. 

 

 

Konkrete tiltak som reduserer risiko

Ifølge Sparebanken Norge finnes det ett tiltak som er viktigere enn alle andre.

 

– Alle endringer i kontonummer må kontrolleres og bekreftes, uavhengig av avsender. Det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å betale feil mottaker, sier Georgsen.

 

Hun anbefaler også at bedrifter innfører tydelige rutiner:

  • Ha en fast prosess for oppdatering av leverandørkontoer der verifisering alltid skjer via et kjent telefonnummer.
  • Bruk totrinnsgodkjenning eller dobbel attestasjon på betalinger og endringer i leverandørregisteret.
  • Sammenlign fakturaer med tidligere betalinger og se etter avvik i kontonummer, KID og fakturaoppsett.
  • Avklar med leverandørene at det er akseptabelt å stoppe eller utsette betaling ved usikkerhet.
Info_enkel

Kjennetegn på fakturasvindel:  

  • Endrede betalingsopplysninger fra leverandører dere kjenner godt. F.eks. endret kontonummer eller betalingsmottaker.  
  • Språkbruk som skiller seg fra tidligere dialog, enten mer press, dårligere formuleringer eller uvante begreper.
  • Små avvik i e-postadresser eller domene. Det kan være et ekstra tegn, feil toppdomene eller en «svar til»-adresse som ikke samstemmer.
  • Hastverk eller purringer som ikke følger normal praksis.

Hva gjør dere ved mistanke?

Stopp opp, vurder situasjonen nøye og ta det videre med leder eller økonomiansvarlig.

 

Dersom betalingen allerede er gjennomført, er det dessverre ofte vanskelig å få pengene tilbake. Likevel bør banken kontaktes umiddelbart når svindel oppdages.

 

– Jo tidligere vi får beskjed, desto større er sjansen for å begrense tapet. I tillegg gir det verdifull innsikt i arbeidet med å forebygge ny svindel, sier Georgsen. 

Personlig rådgiver

Kontakt oss

ringellerchat

Ring eller chat

Tlf:  915 05555, valg 3-2. Mandag-fredag 08-16

Ring oss
Rådgiver

Snakk med oss

Hos oss kan du være trygg på at du får rådene og hjelpen du trenger.

Finn en rådgiver
FinnDittlokolkontor

Finn ditt lokalkontor

Se hvor du finner ditt nærmeste kontor.

Finn ditt lokalkontor