Setter kysten på kartet

Gjennom arkivopptak og sterke stemmer av i dag viser filmskaperne bak Havfolket menneskene og livet langs norskekysten de siste hundre årene.

– Kysten har etter vår og manges mening fått altfor liten plass i den nasjonale fortellingen, og vi ønsker at filmen kan bidra til å utvide forståelsen av det norske. Det er på høy tid, sier Elin Sander fra Aldeles AS.

Sammen med Elisabeth Kleppe og Henrik Hylland Uhlving står hun for både regi og manus. Sander og Kleppe har også produsert filmen.

Mye tyder på at de har truffet en nerve. Filmen har gått sin seiersgang på norske kinoer vinteren og våren igjennom, og er allerede en av de mest sette norske dokumentarfilmene noensinne.

Et puslespill av stemmer og opptak

Havfolket veksler mellom arkivmateriale fra ulike tiår, stemmer i ulike aldre og musikk fra flere tidsepoker.

– Det er en tidkrevende prosess og et stort puslespill som ligger bak filmen. Vi har lett i både offentlige og private samlinger for å finne film som representerer livet langs kysten gjennom nesten hundre år. I tillegg har vi snakket med mennesker fra Stavanger til Honningsvåg, som til sammen utgjør kystens stemme i filmen, sier Sander.

Formen er verken kronologisk eller dokumentarisk i tradisjonell forstand.

– Å veksle mellom arkivfilm fra ulike tider, stemmer i ulike aldre og musikk fra flere tidsepoker gjør at filmen blir tidløs og aktuell, sier regissøren.

Kildematerialet er sårbart, og teamet har hentet klipp fra både offentlige og private samlinger.  

– Da vi jobbet med filmen Bergen – i all beskjedenhet (2020), ble vi smertelig klar over at mye verdifullt arkivmateriale er i ferd med å gå tapt. Med disse filmene ønsker vi å bidra til å redde og løfte noe av dette unike materialet frem i lyset, sier Sander.

Fra blodig alvor til galgenhumor

Gjennom Havfolket forsøker filmskaperne å skildre kystfolkets sjel og lynne.

– Vår hypotese har vært at kystens folk har en slags felles identitet: Hvordan preger det menneskene som har bosatt seg her å leve tett på vær og vind, liv og død, slit og rikdom? sier regissøren. 

For å nærme seg denne identiteten, er filmen innom en rekke tema.

– Vi trekker blant annet frem kystkvinnene – de som satt igjen på land mens mennene var ute til sjøs. Det ble det sterke og uavhengige kvinner av. Vi har også valgt å inkludere to underfortalte tema fra andre verdenskrig, nemlig situasjonen til krigsseilerne og brenningen av Finnmark. Begge disse hendelsene har preget kystbefolkningen på ulike vis.

Tonen er som været langs kysten; vekslende. 

– Filmen beveger seg fra blodig alvor til galgenhumor; fra bannskap til bedehus, og fra fergekø i hjemlige fjorder til eventyrlystne sjøfolk i eksotiske farvann.

Fellesskap i en fragmentert tid

Sander håper filmen kan by på mer enn en kinoopplevelse.

– Vi har ønsket å skape en følelse av fellesskap, og samtidig løfte frem de som har skapt grunnlaget for hvem vi er i dag. Vi tror at folk trenger slike fellesopplevelser i en tid som kan føles usikker og fragmentert.

Samtidig understreker hun at filmen er laget for å bli sett av både ung og gammel – og gjerne sammen. 

– Først og fremst ønsker vi å gi publikum en underholdende, rørende og til tider hysterisk morsom film som prøver å si noe om hvem vi er, og som kan gi rom for å reflektere over hvem vi ønsker å være i fremtiden.

Agenda Vestlandet, en stiftelse fra Sparebanken Norge, har bidratt til at Havfolket har nådd ut til publikum langs hele kysten, blant annet gjennom en rekke spesialvisninger.