Bedrift
Farge

Så mye koster det å gå fra to til tre

Den største gaven i livet er slettes ikke gratis. Å øke familien fra to til tre i husholdningen er dyrt. Det koster faktisk en god del å bli foreldre, og mange blir overrasket over hvor fort tusenlappene får ben å gå på.

I 2015 ble det født 59.100 barn i Norge, like mange som i 2014, og antallet er urovekkende nok det laveste samlede fruktbarhetstallet for kvinner i Norge siden 1986, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Antakelig er det andre forklaringer på den utviklingen enn at det er kostbart å få barn, men ifølge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) koster babyen deg 46.840 kroner innen han eller hun fyller ett år. 

Dette inkluderer en del kostnader som påløper allerede før fødselen, og en del nødvendig utstyr som hører med i en «startpakke». Eksempler på utstyr som barnet trenger allerede fra fødselen er seng, sengetøy, stellebord, vogn, bærebag og klær for de første månedene. Regnestykket legger også opp til at barnet ammes slik at dersom barnet har behov for morsmelkerstatning vil budsjettposten øke betraktelig. I løpet av første leveår kommer også utgifter til eventuelt bilsete, barnestol og bleier. Sistnevnte er for øvrig et pengesluk. 

Som nybakte foreldre ønsker man alt det beste for det nye vidunderet, og vordende, kanskje litt usikre foreldre, er ett lett bytte for utstyrsleverandører. For noe utstyr må man ha, annet er kjekt å ha, mens det gjelder å styre unna det utstyret som rett og slett er helt unødvendig å anskaffe seg. 

En av de tingene man må ha når man får barn er vogn. Det er ofte en av de større utgiftspostene. Å kjøpe vogn er et studie i seg selv, og man står overfor et nesten like variert utvalg av vogner, som man møter når man skal kjøpe bil. Her finnes brukte utgaver, pent brukte utgaver, billige modeller eller standard modeller som ofte er gode travere. Noen går for Rolls Royce-modellen eller en ultramoderne vogn i trendy farger som lyser "2016—modell". 

Hva bør du velge?

Smak og lommebok er førende for alt utstyrsvalg, men her kommer uansett noen spareråd. 

Kjøp pent brukt eller se om du kan låne eller arve utstyr fra familie og venner. Dersom du selv kjøper helt nytt, tenk også at kvaliteten på din vogn vil ha betydning for bruktprisen du eventuelt kan oppnå. Noen par velger også å samle opp hele utstyrslisten og få en totalpakkepris i en butikk. Det kan også være en god ide å se hva som er tilgjengelig i nettbutikker eller i ulike sosiale nettsider. Et av områdene mange bruker mye penger er på klær. Arranger byttekveld. En baby kan ha vokst ut av en størrelse allerede etter noen uker. Dessuten er det vanlig å bli overøst med gaver fra fjern og nær når babyen ankommer verden, og da er klær en av de aller vanligste gavene å få. Du trenger derfor ikke en fullspekket garderobe fra starten av. En annen, svært vesentlig, side av det med å få barn er å innrette hele husholdningens økonomi til at barnet kommer. 

Sett opp et budsjett for å få en oversikt over husholdningens inntekter og utgifter. Tar budsjettet høyde for de ekstra utgiftene som vil påløpe når barnet kommer? 

Spesielt i barnets første leveår er det mange som opplever en mer krevende økonomi fordi de mottar foreldrepenger istedenfor vanlig arbeidsinntekt. Med foreldrepenger menes penger utbetalt av staten i forbindelse med fødselspermisjon. 
Størrelsen på utbetalingen varierer med arbeidsinntekt, hvilke ordning du har hos arbeidsgiver og hvor lenge du har vært i arbeid. 

Mange par velger å gå ned i samlet arbeidsinntekt fordi de velger en permisjonsløsning hvor de går ned til 80 prosent av inntekten mot å heller få lengre fødselspermisjon. På Nav sine nettsider står det mye informasjon om hvilke ordninger som gjelder og hva dette betyr for økonomien. Viktig punkt det kan være lurt å sette seg godt inn før barnet ankommer. Også fordi det må sendes inn søknad om foreldrepenger. 

En annen inntektspost alle foreldre i Norge mottar er barnetrygden på 970 kroner per måned per barn. Dette beløpet har vært uforandret siden 1996. Mens det debatteres heftig blant politikere og rikssynsere hvorvidt trygden bør behovsprøves eller helt fjernes, gjennomførte Sparebanken Vest og Respons Analyse en undersøkelse i 2015 der over halvparten av foreldrene oppgav at trygden går inn i husstandens løpende økonomi. Det kan tyde på at den er fortsatt en kjærkommen og kanskje nødvendig velferdsordning for mange barnefamilier, og det på tross av at beløpets størrelse har stått på stedet hvil i en årrekke. 

Dataene viser også at det er overvekt av husholdninger med lavere husstandsinntekt som bruker pengene i det daglige enn husstander med høyere samlet inntekt. Likevel svarer over 40 prosent av familiene med over en million kroner i samlet årsinntekt at barnetrygden går inn i den løpende driften. 

Et interessant moment er at andelen foreldre som bruker trygden i den løpende økonomien går opp når barna blir tenåringer. Og vet du hvorfor? Det vil du kanskje ikke vite om du planlegger familieforøkelse, men om du trodde kostnaden ved å få baby var høy, så gled deg til fortsettelsen. I løpet av perioden fra barna blir født til de er 17 år sies det at det vil koste deg omtrent én million kroner. 

Trøsten får være at den beste gaven i livet ikke kan måles i penger.


Ring oss - 915 05555

Åpent man-søn 07-23.

Stikk innom

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send e-post