Bedrift
Farge
Gutt med kikkert

Lys og varme i din økonomi?

Hva betyr egentlig en halvering av oljeprisen, kutt i oljeinvesteringene og jojo-tendenser på børsene for deg og meg?

Når mørket no har sænka sæ
går æ stilt igjennom rommet
og følelsan dæm slit I mæ
ka vil framtida gi?

Sommeren 2015 er over. Den inneholdt – her i Bergen - i motsetning til Åge Aleksandersen sin sang «Lys og Varme»,  lite og mindre enn normalt med (sol) lys og varme. Men vi forsøkte å gjøre det beste ut av det. Bikini og solkrem ble byttet ut med ulltøy og fleece. Kanskje litt dårlig stemning i den lille hytten etter hvert, men hva gjør vel det? Problemet var jo ikke at det var så dårlig vær i år. Problemet var at det var så utrolig bra vær sommeren i fjor!

Forstå det den som vil. Men i mine ører høres dette mer ut som en typisk politiker-bortforklaring på hvorfor det går tråere i AS Norge. Det er ikke det at det går så dårlig nå. Nei - det er bare det at det har gått så ekstremt bra før. Mulig det. Og jeg forstår jo at politikerne i disse valgtider vegrer seg for å rope «Ulv, ulv» før man i det hele tatt har sett signifikante tegn til nedgangsøkonomi.

For hva betyr egentlig en halvering av oljeprisen, kutt i oljeinvesteringene og jojo - tendenser på børsene for deg og meg? De fleste nordmenns lommebøker merker det litt allerede. Og det er ikke nødvendigvis bare negativt. La meg gi noen eksempler.

Renten. Styringsrenten er satt ned til rekordlave nivåer. Det har medført lavere renter for deg og meg. Både på boliglånet og på sparepengene våre.

De gjentatte rentenedsettelsene på boliglån har gitt oss mer penger å rutte med. Rundt regnet kan vi si at dersom husstanden har et boliglån på 1,5 millioner kr., og rentebelastningen har blitt redusert med f.eks. 1%-poeng siste år, betyr det at man hensyntatt skatteeffekten har drøye 900 kr. mer å rutte med pr måned, eller over 10.000 kr. pr år. Dette er penger som tidligere gikk til å betale renteutgifter, men som nå kan gå til økt forbruk eller økt sparing.

Mange er flinke til å spare. Utfordringen med sparing nå, er at du får lite avkastning på pengene på konto fordi renten er så lav. Flere har derfor plassert pengene sine i ulike fondstyper som er sparealternativer med mulighet for litt høyere avkastning. Samtidig er det en spareform med høyere risiko. Hittil i år har antall nye spareavtaler for fond økt med over 5.000 i Sparebanken Vest.

Sparing i fond er langsiktig sparing. Det er viktig å huske på. Kanskje spesielt i disse tider da det er lett å bekymre seg for hva som skjer med sparepengene dine når aksjemarkedene svinger litt ekstra. Men er det grunn til å være nervøs? Nei. Ha is i magen. De svingningene vi nå ser viser den risikoen som er der når du har penger i aksjefond. Men det er også de svingningene som nettopp bidrar til at du over tid kan forvente å få en meravkastning på pengene dine ved å spare på denne måten fremfor å ha pengene på bok.

En annen måte å spare på, er å betale mer ned på boliglånet. I Sparebanken Vest har vi sett en økning på hele 54 prosent i ekstraordinære låneinnbetalinger som kundene har gjort i nettbankene sine hittil i år sammenlignet med samme periode i 2014. Hvorvidt kundene gjør dette fordi de vil utnytte et lavt rentenivå eller fordi de ønsker å få ned gjeldsgraden i tilfelle svakere økonomiske tider vites imidlertid ikke. Uansett er det en god ting å betale ned på lånet ditt til et nivå som du er komfortabel med dersom du har mulighet til det.

Lønnsvekst. De fete lønnstilleggene har uteblitt. Lønnsoppgjøret i fjor var det svakeste på 20 år og det var også svakt i år.

Kronekursen. Den norske kronen er nå betydelig svakere enn på mange år. Det har gitt dyrere harryhandel og dyrere feriereiser til utlandet. Og ikke minst vil denne kronekursen slå ut i høyere priser på varer importert fra utlandet.

Arbeidsledighet. Ledigheten har dessverre økt siste år. Spesielt i Rogaland og innenfor oljerelaterte næringer. Hvorvidt dette har noe å si for din lommebok beror mye på om du er blant dem som har blitt rammet av nedbemanning.

Er du det, oppleves nok dagens situasjon som meget dramatisk. Å miste jobben kan snu opp ned på hverdagen og økonomien. Selv om det offentlige har gode støtteordninger, vil du nok måtte gå ned i inntekt. Har du høy gjeld eller andre store økonomiske forpliktelser vil du gå en krevende tid i møte. Min anbefaling er å ta kontakt med banken slik at dere sammen kan forsøke å finne en løsning. Tidsavgrenset avdragsfrihet inntil du får ny, fast inntekt kan være en løsning.

Har du en god og trygg jobb er det ingen grunn til å gå rundt og uroe deg. Men er du blant dem som er nervøs for hva fremtiden vil bringe? Hvis ja – så er det viktig å ha en formening om hvor robust økonomien din egentlig er. Er du bevisst på pengebruken? Forestill deg at lønnen din kuttes betraktelig. Hva har du råd til da? Hvilke utgifter kan du kutte umiddelbart? Har du noen eiendeler som du strengt tatt ikke har bruk for og som kan selges? Dess raskere du gjør opp en slik status, dess lenger tåler du ”trange tider”.

Selv om arbeidsledighetstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at ledigheten økte til 4,5 prosent ved utgangen av juni, er fortsatt 2,65 millioner nordmenn sysselsatte i arbeid, tilsvarende 68,2 prosent av befolkningen. Det vil si at de aller, aller fleste av oss har en jobb å gå til.

Sånn sett er det derfor fortsatt betydelig med lys og varme i norsk økonomi. Og forhåpentligvis vil det heller ikke bli så mange tårer eller tunge stunder for verken din eller min økonomi.

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor