Bedrift
Farge

- Ding dong

Det ringer på døren. ”Vil du kjøpe lodd?” To gutter i nabolaget har loddsalg. ”Det er til fotballaget. Mange fine premier, og koster bare 2 kroner per lodd. ” – ”Vent litt”, svarer jeg. ”Må bare se om jeg har penger først. ”

”Har du ikke 2 kroner” utbryter den ene gutten høyt idet geipen faller, mens jeg haster inn på kjøkkenet og begynner å endevende skuffer på jakt etter noen mynter. 

For pleier du å gå rundt med kontanter på deg kanskje?

I følge Store Norske leksikon er pengenes historiske opprinnelse noe uklar. Mens metall har vært brukt som penger i minst 4.000 år, har mynter vært i bruk i 2.700 år. Den første norske minibanken kom i 1969, og siden har det vært en akselererende utvikling innen betalingsløsninger. Dette gjelder ikke bare i Norge, selv om vi ligger langt fremme i den teknologiske utviklingen. Det er ikke lenger slik at vi går rundt med svære lommebøker stappet med mynter og sedler i ulike valører. Nei. De tider er i ferd med å forsvinne. Vi går gjerne fortsatt rundt med fulle lommebøker, men da fordi de inneholder et rikt assortiment av kort å velge blant.

Kortene kommer
Finans Norge - bransjeorganisasjonen til norske banker - har sagt at Norge har potensial til å bli verdens første kontantfrie samfunn. Bakgrunn for uttalelsen er at kontanter utgjør nå kun 5 % av betalingsmidlene i samfunnet og kun 4 % av husholdningenes pengebruk. Bare Sverige og Storbritannia har lavere andel kontanter.

Samtidig tar nordmenn stadig ut mindre kontanter i minibanker og i butikker, og vi trekker kortet i snitt 350 ganger pr år.

Uttalelsen til Finans Norge har skapt debatt hos enkelte, mens for andre er den som musikk for ørene. For eksempel kunne vi forrige måned lese på Vest24 at reiselivet ønsker å sikre seg muligheten til å kunne velge bort kontanter fordi det vil gi mindre mulighet for svart omsetning. Den muligheten har de ikke per i dag. 

Samtidig skal vi ha forståelse for at ikke alle er komfortable med å ta i bruk kort eller andre nye, digitale løsninger. Men - fra et samfunnsmessig ståsted er det hensiktsmessig å redusere bruken av kontanter. Kontanthåndtering koster samfunnet det dobbelte av elektronisk betaling, og uten kontanter vil også problemene med ran, økonomisk kriminalitet og svarte penger bli kraftig redusert. 

Bare blant Sparebanken Vests kunder ble utstedte kort benyttet over 72.000.000 ganger i fjor, og vi ser en økende tendens. Mye av årsaken til det er at kortbruk ikke lenger er forbehold de store vareinnkjøpene. Nå betaler Vestlendinger stadig mindre beløp med kort. 

Hvorfor kort?
Av sikkerhetsmessige årsaker er det mange fordeler for privatpersoner å bære rundt på et kort fremfor kontanter. Du har også alltid penger tilgjengelig, og når du betaler alle varekjøp med kort via nettbanken har du mye bedre mulighet for å få oversikt over økonomien din og hva pengene faktisk går til.  Kortbruk har jo også den egenskapen at den tilpasses hvilken valuta du ønsker å betale med, og er derfor ypperlig å benytte i utlandet. 

Men hvilke kort bør du ha? Og hvem trenger kort? 

Jeg vil påstå at du trenger to kort, avhengig av alder og livssituasjon. «Alle» har et debetkort, det vil si et kort som er direkte knyttet opp mot bankkontoen din. Typisk lønnskontoen. 

I Sparebanken Vest tilbyr vi bankkort med bilde til barn fra de er 7 år, og vi ser de fleste tenåringer har sitt eget bankkort.  Nærmere bestemt har 8 av 10 av bankens ungdomskunder mellom 13 og 17 år bankkort, og trenden er økende. 

Mange voksne får seg etter hvert også et kredittkort. Det er et betalingskort som innebærer at du får en bestemt kredittramme - eller pengebeløp til disposisjon. I tillegg er det også ofte knyttet reise- og avbestillingsforsikring til kortet. Rammen er høyeste grense for bruk, og beløpet må betales tilbake. Du kan enten betale hele eller bare deler av beløpet ved forfall, vanligvis etter 30-45 dager. Men viktig - betal hele beløpet ved forfall, ellers vil det påløpe renter som tillegges kreditten.

Kort på ferien
På årets sommerferie anbefaler jeg at du tar med begge kortene. Da har du alltid et kort i bakhånd, og oppbevar gjerne kortene adskilt. Kredittkortet bør benyttes ved varekjøp og restaurantbesøk. Jeg anbefaler også å benytte kredittkortet ved betaling av for eksempel hotell eller billeie, slik at du unngår at penger blir bundet opp på din brukskonto. I tillegg er det også lettere å kontrollere at belastningen er riktig når du får fakturaen tilsendt hjem i etterkant. 

Tilbake til loddselgerne. Etter om lag 7 minutter kom jeg litt slukøret ut igjen i døråpningen med usle 12 kroner i hånden. Da så jeg at far til den ene gutten hadde dukket frem fra hushjørnet.

- Det er ikke noe problem hvis du ikke har småpenger, sa han. - Du er ikke den første. Derfor har vi i fotballaget fått låne en kortautomat av banken. Her velger du beløpet selv og drar kortet. 

Hvorfor sa du ikke det med en gang, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg trykket totalbeløpet, min personlige, hemmelige kode på fire siffer og deretter OK, så hadde jeg kjøpt 20 lodd. Kort og godt!

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring 915 05555

Åpent man-søn 07-23.

Ring oss

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor