Bedrift
Farge

«Tre konfirmasjoner og en sprengt lommebok»

I den sukkersøte filmen «Fire bryllup og en gravferd» ender filmen godt, i hvert fall for hovedpersonene. I den norske ”liksomfilmen” fra hverdagen til en helt vanlig familie; «Tre konfirmasjoner og en sprengt lommebok», ender ikke nødvendigvis filmen godt. I hvert fall ikke for mor og far. Både foreldrenes og konfirmantens lommebøker risikerer å bli sprengt – så hva bør man tenke på?

I år vil antakelig over 50.000 norske ungdommer konfirmere seg. Konfirmasjonsdagen er en stor dag på mange måter.

Mellom 35.000 og 45.000 kroner koster en splitter ny og komplett bunad. Her på Vestlandet er det ganske så vanlig at den som skal konfirmere seg får bunad til den store dagen. Særlig gjelder det jentene.

Selv om ikke konfirmanten ønsker seg bunad, må man likevel kle opp datteren eller sønnen i finstas. I tillegg kommer det utgifter til mat og drikke, invitasjoner, pynt og takkekort, gave og eventuelt leie av lokale for de som trenger plass til det påfølgende selskapet.  

For mange familier blir derfor feiringen en dyr affære. For familier med for eksempel tre barn kan det lett bli for dyrt.

Men trenger det å gå på økonomien løs? 

Jeg har stor forståelse for at noen foreldre føler ett press for å gi barnet sitt en festdag og en gave som står i stil til det de andre konfirmantene i omgangskretsen får. Men det er samtidig en god anledning til å tenke måtehold og nøkternhet – en sunn holdning som også konfirmanten har godt av å ha med seg inn i voksenlivet. 

Stikkordet for hvordan du kan redusere kostnadene er planlegging og egeninnsats. Det er rimeligere å ha festen hjemme, alternativt leie rimelig et klubb- eller samfunnshus. Lag maten selv. Spør andre om en håndsrekning. Hva er vel mer kjærkomment enn når venner, kolleger eller naboer tilbyr seg å bake en kake?  

Og bunaden eller dressen? Pent brukt fungerer fint. For øyeblikket ligger det 2.667 salgsannonser på finn.no dersom man søker på «bunad». 

Et litt kontroversielt tema er gaver.  Noen foreldre gir festen i gave, andre «topper det hele» med å gi gaver av meget høy verdi til sine barn. Det er faktisk ikke helt uvanlig at noen konfirmanter totalt får 30.000 kroner eller enda mer i pengegaver.

Som forelder bør man etter mitt syn tenke som så; hva har jeg råd til? Ikke ta opp lån eller kredittlån for å gi gave eller ha konfirmasjonen. Spar heller litt og litt i årene forut. Sparer du 100 kroner av barnetrygden fra barnet er født til det er 14 år, legger til grunn at renten i snitt er 4 %, så utgjør det over 22.000 kroner den dagen utgiftene kommer. 

Og dersom man har råd til å gi masse? Ta likevel ansvar og ikke overdriv. Du risikerer å lage et unødig og upopulært press på andre konfirmanters familie. Husk også at for en konfirmant er en symbolsk gave eller en fin tale kanskje den fineste gaven hun eller han kan få. 

30.000 kroner. Hva skal konfirmanten gjøre med disse pengene? Strengt tatt er det vel ingen ungdommer som må ha de pengene som 14 eller 15 åring for å klare seg i livet. Utfordringen er å sikre at de ikke blir sløst bort på tull og fjas. 

Diskutér og lag en plan for hvordan konfirmanten skal få best utbytte av konfirmasjonspengene. Som forelder er det viktig å inspirere og motivere ungdom til sparing på en positiv måte. Sparing skal være gøy og engasjerende. Å se penger vokse er noe alle liker. 

Konfirmanten må gjerne få kjøpe seg den ene store tingen hun eller han ønsker seg; f.eks Pc, iPhone eller sykkel. Deretter kan tema sparing begynne. Gode spare– og forbruksvaner bør etableres tidlig i tenårene.

Jeg anbefaler alle unge å opprette både en brukskonto og en sparekonto. I Sparebanken Vest har 83 % av våre kunder på 15 år også eget visa-kort, og 40 % har egen nettbank. Jeg skulle ønske at flere hadde nettbank, slik at de på egenhånd kan gå inn å overvåke pengebruken. I dagens kortsamfunn mister man lett det konkrete forholdet til penger. Å lære seg økonomistyring ved hjelp av nettbank er en god måte å sikre kontroll over økonomien senere i livet. 

Jeg vil videre anbefale konfirmanten å være klar på hva man sparer til. Er det lappen eller bolig? Skal pengene brukes om 3-4 år eller om 10 år? Lag en sparestrategi!

Skal pengene brukes om 3 år er sparing på høyrentekonto å foretrekke. Er det til bolig om 10 år er fond et alternativ. Ved fondsparing er det lurt å ha en lengre tidshorisont. Et fåtall av Sparebanken Vests kunder på 15 år har plassert penger på en BSU-konto, som er en konto hvor pengene låses til boligformål. Bakgrunnen for at de fleste venter med å starte BSU-sparingen er fordi fordelen ved å sette penger inn på denne kontotypen øker betraktelig når man har en viss inntekt. Det er fordi man da kan få 20 % i skattefradrag på det årlige maksimale sparebeløpet på 25.000 kroner. 

Men det viktigste: Hjertelig til lykke med dagen til årets konfirmanter og deres foreldre. Jeg håper dere får en gledens dag. Jeg håper også at oppfølgeren til den første liksomfilmen heter «Tre konfirmasjoner og en (fortsatt) ryddig økonomi». 

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor