Bedrift
Farge
Pensjonister på reise

Vil du ha råd til å reise som pensjonist?

Hva er din topp 10 reisemålsliste? Hvilket ”paradis” på jorden drømmer du om å reise til?

Jeg var på flyplassen for litt siden i forbindelse med en jobbreise. Mange av menneskene der hadde passert både 60 og 70 år og vel så det. De var tydeligvis på farten for å nyte livets glade dager som pensjonister. Det slo meg der og da; sånn vil jeg også ha det når jeg blir pensjonist! Tenk å være så sprek og ha så god råd at når jeg blir pensjonist kan jeg endelig realisere - om ikke alle, så i hvert fall noen - av mine reisemål.

Men, en kjapp tur innom Sparebanken Vests sin pensjonskalkulator, fikk meg raskt over på andre tanker. Den viste nemlig at utbetalingen jeg kan forvente meg som pensjonist er særdeles mye lavere enn den lønnen jeg har i dag. Er det mulig? Ja – dessverre - og det selv om jeg har en relativt ok pensjonsordning på min jobb. 

For noen år tilbake gjennomførte Norge en pensjonsreform, og en av konsekvensene av denne ble at vi i fremtiden vil få mindre utbetalt i pensjon fra folketrygden enn det som har vært vanlig historisk. Årsaken er at det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist i samfunnet og vi lever i gjennomsnitt lenger.

Vi nordmenn har gjerne en forventning om en pensjonsstørrelse på bortimot 70 prosent av lønnen, slik det gjerne var for tidligere generasjoner. De brutale fakta er at mange i fremtiden bare kan forvente rundt 40 prosent av dagens lønn i pensjon fra folketrygden.

Som mange andre arbeidstakere i det private næringsliv har jeg en innskuddsbasert pensjonsordning på jobben. Arbeidsgiver betaler hvert år en prosentvis andel av din lønn inn på en "pensjonskonto". Oppspart beløp over et langt yrkesliv inkludert avkastning gir din pensjonskapitalbeholdning. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvor stor prosentandel av lønnen som skal settes inn på din pensjonskonto. Minstesatsen for årlig innskudd er 2 prosent av lønnen mellom 1 og 12 G. (1G = 88.370 kroner) Denne minstesatsen kalles for OTP - Obligatorisk Tjenestepensjon.

Ifølge Finans Norge har over en halv million nordmenn minsteordningen med årlig pensjonssparing på 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. To prosent er altså det vanligste, men på langt nær det beste. I fjor kom nemlig nye maksimalsatser. Nå kan en arbeidsgiver betale inntil 7 prosent av lønn mellom 0 og 7,1G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G til pensjonskontoen.

Det betyr at jeg som pensjonist vil motta én "lønnsslipp" fra folketrygden, pluss én "lønnslipp" fra min innskuddspensjonsordning. Burde jeg ikke være fornøyd med det? Jo, kanskje ….? For de aller fleste vil samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver utgjøre mye mindre enn det lønnsnivået man er vant til som arbeidstaker. Og dess høyere lønn du har - dess lavere prosentandel av lønnen vil komme til utbetaling som pensjon. Dessuten vil differansen mellom en minimums- og en maksimumsordning hos din arbeidsgiver kunne utgjøre flere tusen kroner per måned som pensjonist. Det første du derfor bør gjøre etter å ha sjekket din pensjonskalkulator, er å sjekke hvilke ordning du har på jobben.

Uavhengig av om du har en minimums- eller maksimumsordning må du selv gjøre deg opp en mening om hvor mye du trenger å leve av som pensjonist. Sannsynligheten for at du på egenhånd må kompensere for inntektsnedgangen som pensjonist er stor.

Det betyr at du må spare. Og jo tidligere du begynner å spare jo bedre, for dess lavere sparebeløp er nødvendig pr måned. Årsaken er at rentes-rente effekten kan utgjøre et betydelig bidrag. 

Ja, men det er jo så lenge til jeg blir pensjonist, hevder du kanskje da. Min anbefaling er og heller sette av et lavere fast månedsbeløp øremerket ”pensjon”, snarere enn å droppe sparingen.

Et litt forenklet eksempel; La oss si at du som 25-åring begynner å spare 1.000 kroner pr måned til 5 prosent avkastning. Når du er 67 år vil beløpet ha vokst til over 1,7 million kroner inkludert avkastning. Øker du anslaget på avkastningen til 8 prosent, vil beløpet ha vokst til 4,2 millioner kroner.  Venter du derimot med å spare til du er 40 år må du ut med 2.500 kroner pr måned for å få 1,7 millioner kroner som 67-åring, og venter du helt til du er 55 år med å starte og spare fast til pensjon må du ut med over 100.000 kroner i året, eller 8.500 kroner pr måned for å ha 1,7 millioner kroner på konto som 67-åring.

I løpet av det siste året har stadig flere kunder i Sparebanken Vest opprettet en spareavtale hvor formålet er egen sparing til pensjon. Jeg velger å tro at det er fordi stadig flere har forstått at pensjonstilværelsens økonomiske frihetsgrunnlag må legges i årene forut. En annen vanlig innvending mot å spare på egenhånd er at mange hevder de sparer til pensjon gjennom boligen. 57 prosent av oss nordmenn svarer nemlig at vi primært sparer gjennom å betale ned på boliggjelden vår. Vel og bra det, men du får ikke betalt flybilletter til Østen med en nedbetalt bolig!

Og hvor lenge vil du arbeide? Vil du gå av som 67 åring? Eller som 62 åring? 7 av 10 ønsker å gå av tidlig. Da har du antakelig ikke mer enn tiden og veien for å begynne å bygge opp din egen pensjonskonto.

Klar til avgang? God tur og lykke til på ferden mot pensjonisttilværelsen!

Avtal møte

Møt oss på telefon eller i banken

Avtal møte

Ring eller chat

Tlf 915 05555. Man-søn 07-23

Logg inn og chat

Skriv til oss

Vi svarer normalt innen 2 dager

Send e-post

Våre kontorer

Velkommen innom

Finn ditt kontor