Privat
Farge

Avkastning og risiko

Det er en klar sammenheng mellom risiko og avkastning. Med risiko menes svingninger i verdien på dine plasseringer. Størrelsene på svingningene avhenger av hvilke plassering du foretar.

Lavest risiko har banksparing med jevn og stabil avkastning og høyest risiko har plasseringer i aksjerelaterte produkter.

Hele hensikten med å påta seg større risiko er å få mer avkastning på dine sparepenger over tid. Hvor mye aksjer og du skal ha i din spareportefølje vil avhenge av din holdning til risiko, spareformål og tidshorisont.

Generelt anbefales mer aksjesparing med lengre tidshorisont.

Hvorfor anbefales det lengre sparehorisont i aksjer og mer risikofylte produkter (minimum 5 år)?

Fordi verdisvingningene på aksjeplasseringer kan være høye i perioder og sannsynligheten for at du kan tape penger på kort sikt er høyere enn om ditt spareformål har lengre horisont.

Over lengre perioder øker du sjansen for å oppnå bedre avkastning enn banksparing ved å påta deg risiko.

Rådgivning

Vi kan hjelpe deg å sette opp en spareplan slik at du får mest mulig avkastning på sparepengene i forhold til din risikoholdning, sparemål og tidshorisont. Kontakt en av våre dyktige og erfarne plasseringsrådgivere eller vi kan kontakte deg.

Ord og uttrykk innen sparing og plassering

Lurer du på hva de ulike begrepene betyr? I denne artikkelen finner du forklaringen på de fleste uttrykk vi bruker i forhold til sparing og plassering.

Aksje
Eierandel i en bedrift: En aksje er en eierandel i et selskap, og utgjør en del av selskapets egen-kapital. For deg som aksjeeier, enten du eier aksjer direkte eller indirekte via aksjefond, utgjør av-kastningen summen av eventuelt utbetalt utbytte og endringen i aksjekursen, fratrukket omkost-ninger forbundet med kjøp/salg og eie av aksjer/aksjefond.

Aksjefond
I henhold til Verdipapirfondenes Forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond skal et aksjefond normalt investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter). I følge Kredittilsynets regler skal et aksjefond til enhver tid eie aksjer i minst 16 forskjellige selskaper, og det enkelte selskap kan ikke overstige ti prosent av fondets samlede investeringer.

Andel i verdipapirfond
En kunde som plasserer midler i et verdipapirfond får tildelt andeler i fondet. Antall andeler avhen-ger av fondets netto andelsverdi, som angir verdien av én andel i dette fondet på tegningstids-punktet. Hver andel i et verdipapirfond har samme verdi.

Avkastning
Avkastningen uttrykker hvordan verdien på dine fondsandeler har utviklet seg i en gitt periode. Avkastningen som oppgis er netto, det vil si fratrukket de kostnader du må betale ved kjøp og salg.

Diversifisering
Et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, hvilket normalt gir mindre svingninger i fondets verdi enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer. Sagt på en annen måte; gjennom diversifisering oppnår fondet risikospredning.

Durasjon
Sentralt begrep i forhold til pengemarkeds- og obligasjonsfond. Litt forenklet angir durasjonen hvor lang tid det er til rentepapirene i et rentefond (fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond) forfaller. Se også rentebindingstid og rentefølsomhet.

Effektiv rente
Sier noe om forventet avkastning i et pengemarkedsfond: Den effektive renten (også kalt 'yield') ut-trykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rente-nivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar.

Forvaltningshonorar
Uttrykket er en forkortelse for det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som på daglig basis belastes verdipapirfondet og overføres til forvaltningsselskapet som forvalter og administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital.

Forvaltningsselskap
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fond som selskapet tilbyr, fører regn-skap for disse samt utarbeider periodisk informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Kredittilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).

Indeks
Se referanseindeks.

Indeksfond
Et indeksfond er et verdipapirfond som forvaltes relativt passivt i forhold til fondets utvalgte refe-ranseindeks. Det betyr at fondet til enhver tid eier aksjer som i større eller mindre grad gjenspeiler indekssammensetningen. Indeksforvaltning innebærer at avkastningen i indeksfondet skal sam-variere ganske nært med utviklingen i indeks.

Indeksuavhengig
Et fonds investeringer hvor det ikke legges vekt på selskapets størrelse eller vekt i en markeds-indeks ved investering. Dette i motsetning til en indeksavhengig; Se indeksfond.

Innløsningskostnad
Dette er en kostnad som belastes andelseierne ved innløsning av andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.

Investeringsmandat
Et investeringsmandat gir retningslinjer for hvordan et forvaltningsselskap skal plassere det enkelte verdipapirfonds midler. Investeringsmandatet kan også inneholde retningslinjer for verdipapirfondets investeringsstrategi. Se også prospekt og vedtekter.

Investeringsstrategi
Verdipapirfondene forvaltes etter ulike retningslinjer, også kalt investeringsmandater. Noen verdi-papirfond forvaltes mer eller mindre passivt, i den forstand at investeringene i stor utstrekning gjenspeiler aksjesammensetningen i en på forhånd definert aksjeindeks. Målet til fondet er da å oppnå en avkastning som minst er på linje med indeksen. Andre verdipapirfond forvaltes mer aktivt, noe som innebærer at fondsforvalteren ikke er bundet av en bestemt indeks, men forsøker å finne verdipapirer som gir et bedre forhold mellom avkastning og risiko enn hva tilsvarende passiv forvaltning ville ha gitt. Også aktivt forvaltede fond kan forvaltes med ulike typer forvaltningsstil.

Investeringsunivers
Et investeringsunivers bestemmer hvordan et verdipapirfonds midler kan plasseres. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.

Kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombinasjonsfond kan ha en tilnærmet fast overvekt av aksjer eller rentepapirer, men andelen av ulike papirer kan også endres i løpet av fondets levetid.

Netto andelsverdi (NAV)
Netto andelsverdi angir markedsverdien til én fondsandel. Den framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samt-lige kostnader som påløper for fondet den aktuelle dagen i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for netto avkastning i verdipapirfondet.

Obligasjon
En obligasjon er et rentebærende verdipapir, et lånebevis, som har en rentebindingstid på mer enn ett år. Obligasjonsutsteder (låntaker) kan for eksempel være offentlige myndigheter, banker eller store private foretak. Obligasjonen innfris av utsteder ved forfall, og i perioden fra utstedelse til forfall påløper en rente, ofte kalt kupongrente, til eier av obligasjonen. Det er et omvendt forhold mellom kursen på en obligasjon og endringer i markedsrenten. Dersom for eksempel markeds-renten stiger vil kursen på en obligasjon, og dermed kursen på et obligasjonsfond, umiddelbart falle. Hvor mye den faller avhenger av hvor mye renten stiger og hvor lenge det er til forfall (se durasjon, rentefølsomhet og rentebindingstid).

Obligasjonsfond
Et obligasjonsfond investerer vanligvis i rentebærende papirer (fortrinnsvis obligasjoner) med en løpetid på over ett år. For deg som andelshaver betyr dette at avkastningen ikke bare påvirkes av den fastsatte renten (kupongrenten) på obligasjonen, men også kursutviklingen for de aktuelle obligasjoner.

P/E
P/E er forholdet mellom aksjekurs og inntjening (fra engelsk «Price/Earnings»). P/E brukes til å vurdere selskaper enkeltvis, sektorer og aksjemarkedet i sin helhet. Forholdstallet indikerer om en aksje er billig eller dyr. Øker aksjekursen mens inntjeningen er fast, øker også P/E. Øker inn-tjeningen mens aksjekursen står fast, går P/E ned. Dersom kursen er svært høy sammenliknet med (forventet) inntjening, kan det isolert sett indikere at børsen/selskapet er overpriset.

Pengemarkedsfond
Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i sertifikater og obligasjoner med en rentebindingstid på mindre enn ett år (også kalt 'pengemarkedsinstrumenter'). Dette inne-bærer at den avkastningen du oppnår i mindre grad (enn for obligasjonsfond) er avhengig av kurs-utviklingen, og i større grad er avhengig av renten på de aktuelle 'instrumentene'.

Prospekt
Forvaltningsselskapene er pålagt å utarbeide et prospekt for hvert av de verdipapirfondene de forvalter. Prospektet skal vise verdipapirfondets vedtekter, gi en kort redegjørelse av de gjeldende skatteregler for verdipapirfondet og andelseierne, samt gi opplysning om rettigheter og plikter som en andel i verdipapirfondet innebærer. Se også investeringsstrategi.

Referanseindeks
En fellesnevner for et bestemt utvalg av verdipapirer: En indeks er et uttrykk for en veid sammen-setning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt. En referanseindeks er den indeksen som et bestemt fond eventuelt skal måle seg mot. Den kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvalt-ningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Hvis for eksempel fondets avkastning i en bestemt periode har vært høyere enn referanseindeksens avkastning har forvaltningsselskapet gjort en god jobb.

Relativ volatilitet
Et risikomål som sier noe om fondet svinger mer eller mindre enn referanseindeksen: Relativ volatilitet er uttrykk for hvordan avkastningen i et verdipapirfond har samvariert eller avveket fra av-kastningen til fondets referanseindeks over en periode. Høy relativ volatilitet innebærer at verdi-papirfondets avkastning i liten grad kan 'forklares' av referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapir-fondet enn referanseindeksen. Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanse-indeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning.

Rentebindingstid
Hvor lenge renten på sertifikatet eller obligasjonen er fast: Kupongrenten på et rentebærende verdipapir er som regel fast for en gitt periode, rentebindingstiden. Periodens varighet kan variere fra papir til papir, for eksempel kan én obligasjon justere rentekupongen hvert tredje år, mens det for en annen obligasjon kan foretas en rentejustering hvert annet år. De fleste obligasjoner har imidlertid en fast rentekupong for hele lånets løpetid. Se også durasjon og rentefølsomhet.

Rentebærende verdipapirer
Sertifikater og obligasjoner. Et rentebærende verdipapir er et krav på et tilgodehavende hos en låntaker. De rentebærende papirene kan ha ulik løpetid (løpetid er tiden til lånet tilbakebetales). Pengemarkedsfond investerer i korte rentebærende papirer, i første rekke sertifikater, med løpetid under ett år, mens obligasjonsfondene som navnet tilsier, investerer i obligasjoner; det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid.

Rentefond
Fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond. Rentefondene plasserer midler i andre verdipapirer enn aksjer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Rentefølsomhet
Sier noe om hvor mye kursen på pengemarkeds- og obligasjonsfondene endres ved en rente-endring på ett prosentpoeng: Et rentefonds rentefølsomhet gir uttrykk for den umiddelbare pro-sentvise endring i fondets netto andelsverdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med ett prosentpoeng. Et fall i rentenivået øker rentefondets netto andelsverdi, mens en økning i rentenivået reduserer rentefondets markedsverdi. Hvis fondet har høy rentefølsomhet vil et fall i rentenivået gi en relativ sterk økning i netto andelsverdi og vice versa.

RISK-regulering
RISK ble fjernet fra og med 2006 i forbindelse med innføring av den nye aksjonærmodellen. I en overgangsperiode på 10 år kan akkumulert RISK fremføres inntil andelene innløses. Andeler kjøpt etter 2006 vil kun beskattes etter de nye reglene med skjermingsfradrag (se egen definisjon). Slik har RISK vært: RISK står for Regulering av aksjens Inngangsverdi med endring i selskapets Skattlagte Kapital. Systemet skulle hindre at aksjonærene ble beskattet for kapital som allerede var beskattet i aksjeselskapet. RISK-regulering ble foretatt årlig, men fikk skattemessig betydning for andelseierne først det året andelene ble realisert.

Sertifikat
Du låner penger til en bedrift, men løpetiden er begrenset til ett år: Sertifikater er rentebærende papirer i likhet med obligasjoner. Forskjellen mellom papirene er at sertifikatene har maksimal løpetid på ett år. Se også durasjon, rentefølsomhet og rentebindingstid.

Skjermingsfradrag
Når skatt på solgte andeler i verdipapirfond beregnes, trekkes det fra et skjermingsfradrag for den perioden du har eid andelene. Litt forenklet kan man si at skjermingsfradraget er en kompensa-sjon for risikoen du tar på deg ved å være investert i aksjer. Skjermingsfradraget beregnes med utgangspunkt i en skjermingsrente. Se forklaring nedenfor. Skjermingsrenten multipliseres med et skjermingsgrunnlag (i utgangspunktet kostprisen du betalte for andelen). For hvert år du eier aksjefond, økes skjermingsfradraget. Skjermingen siste år legges til tidligere års skjerming. Du kan ikke overføre skjerming til andre fond du eier. Dersom andelen du selger har lavere avkast-ning enn oppspart skjermingsfradrag, mister du differansen.

Skjermingsrente
Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på tre måneders stats-kasseveksler. Dette skal gjenspeile en tilnærmet risikofri markedsrente. Renten fastsettes etter-skuddsvis i januar det påfølgende året. Eier du andeler i et aksjefond og realiserer ti prosent av-kastning «neste» år, og skjermingsrenten fastsettes til tre prosent, må du betale 27 prosent skatt på 7 prosent avkastning.

Spareavtale
Regelmessig sparing i aksjefond reduserer risikoen: En smart måte å spare på. Du inngår en avtale om å spare et fast beløp med regelmessige mellomrom, som regel hver måned. Du kan starte slike spareavtaler med relativt små beløp. Sparing på denne måten reduserer risikoen for å kjøpe fondsandeler når aksjekursene er på topp. Dessuten kan du starte sparingen tidlig, og på denne måten øke sannsynligheten for å oppnå en avkastning som langt overstiger den risikofrie bankrenten.

Tegningskostnad
Kostnad som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av investert beløp.

Utbytte
Generalforsamlingen i et børsnotert selskap kan vedta at selskapet skal utdele et kontantbeløp til sine aksjonærer. For deg som eier av aksjer (direkte eller indirekte via aksjefond) er et slikt utbytte en del av den avkastningen du oppnår, sammen med kursutviklingen på aksjene.

Vedtekter
Alle verdipapirfond er pålagt å utarbeide vedtekter for fondet. Vedtektene skal inneholde all vesent-lig informasjon om fondet og forvaltningen av dette. Vedtektene skal godkjennes av Kredittilsynet. Se også prospekt og investeringsstrategi.

Verdipapir
Fellesbetegnelse på aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater: Det finnes i hovedsak to grupper verdipapirer; egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis) og rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater).

Verdipapirfond
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører (privatpersoner og bedrifter) har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap.

Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirfondenes Forening er en interesseorganisasjon for verdipapirfondsbransjen i Norge.

Volatilitet
Forteller noe om hvor mye fondets avkastning svinger fra måned til måned: Volatilitet gir uttrykk for i hvor stor grad de månedlige avkastninger har svingt rundt gjennomsnittet av disse i en bestemt måleperiode, for eksempel siste 3 eller 5 år. Høy volatilitet viser at det har vært store svingninger i de månedlige avkastningene. Se også relativ volatilitet.

VPS (Verdipapirsentralen)
Har oversikt over alle som eier verdipapirer i Norge. VPS er et rettighetsregister som blant annet registrerer eiere og eierskifter av norske verdipapirer. Institusjonen leverer transaksjons- og servicetjenester for utstedere av verdipapirer, investorer og deres mellommenn. VPS fører også andelseierregister for flere norske forvaltningsselskaper.

Snakk med oss - 05555

Åpent man-søn 07-23.

Ring meg

Finn kontor

Du finner oss over hele Vestlandet.

Finn ditt kontor

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send e-post