Se opp for svindlere på nett
Slik ble «Bodil» svindlet for over 100 000 kroner i sosiale medier
– Hei Bodil, jeg har fått ny telefon, hva er telefonnummeret ditt? Slik begynte marerittet for Sparebanken Vest-kunden en kald vinterkveld. I løpet av få timer ble kontoene hennes tappet for mer enn 100 000 kroner.
Kommunikasjonsrådgiver
Sparebanken Vest-kunden «Bodil» får en melding fra sin gode venninne «Trine» på Facebook. Hun spør etter telefonnummeret til venninnen. Bodil sender telefonnummeret og får svar fra Trine:
– Takk 😊 Jeg sender deg en tekst til en konkurranse. Hvis du mottar en melding med en kode, send til meg!
Tømmer kontoene til Bodil, mannen og sønnen
Siden de to venninnene har en nær og god relasjon, ser ikke Bodil noen grunn til å mistenke at noe er riv ruskende galt. Ikke før hun har sendt av gårde flere engangskoder fra kodebrikken sin. Ikke før den som gir seg ut for å være Trine har rukket å nesten tømme – ikke bare hennes egen konto, men også mannens og sønnens, som er kontoer som Bodil disponerer.
Til slutt legger Bodil to og to sammen, slutter å svare på meldingene fra personen som gir seg ut for å være Trine, ringer banken og får kontoene sperret.
– Bodil gjorde til slutt det eneste riktige – hun ringte oss. Vi gjør det vi kan for å hanke inn penger som blir svindlet på denne måten. Av og til klarer vi det, men ofte er pengene tapt. Bodil mistet godt over 100 000 kroner denne kvelden som vi ikke hadde sjans til å redde, sier Anny Guntveit, seniorrådgiver for bedrageri i Sparebanken Vest.
Slik så annonsen for konkurransen ut som "Bodil" ble lurt til å tro at var ekte.
Virker det for godt til å være sant?
Dette er en klassisk svindelsak, forklarer Anny. Det første som skjer er at svindleren hacker Trine sin Facebook-konto. Med full tilgang til Facebook-profilen, kan svindlerne se gjennom kontaktlisten, chatter og bilder og analysere seg frem til hvem de vil lure.
Deretter sjekker de ut profilen til offeret sitt, ser om personen har barn, hytte osv. og kopierer måten de vanligvis snakker sammen på. Dermed klarer de å gjøre samtalen mellom de to venninnene ganske troverdig.
– Bodil har forklart i ettertid at hun ikke hadde mistanke til at det var noen andre enn Trine hun snakket med. Hun visste at Trine aldri ville lure henne. Det hun imidlertid ble skeptisk til etter hvert, var selve konkurransen der hun kunne vinne 8100 kroner, forteller Anny.
Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som oftest det, fortsetter hun:
– Mitt tips er: stopp opp og tenk deg om hvis du får en henvendelse i sosiale medier som dreier seg om penger. Er du i tvil, ta kontakt med den som har sendt deg en melding i en annen kanal for å faktisk verifisere at du snakker med rett person, og ikke en svindler.
Ragnhild Georgsen er leder for antihvitvask og sanksjoner i Sparebanken Vest. Foto: Eivind Senneset.
Alle kan bli lurt
Sparebanken Vest har dessverre flere eksempler på saker der kundene har blitt lurt i sosiale medier, ifølge Ragnhild Georgsen, leder for antihvitvask og bedrageri i Sparebanken Vest. Mange av dem som blir svindlet føler på skam i ettertid.
– En del forteller ikke om det til noen fordi de syns det er så vanskelig. Da er det viktig å huske på at det er profesjonelle kriminelle som står bak, som vet veldig godt hva de holder på med. Å gå fem på kan skje alle, for henvendelsene er så realistiske, sier hun.
Hun oppfordrer:
– Har du en dårlig magefølelse eller oppdager at du er utsatt for svindel, er det viktig å handle raskt for å forsøke å begrense skadene. Det står ofte om sekunder eller minutter.
Dette bør du gjøre hvis du blir utsatt for svindel
- Sperr kort, konto og BankID umiddelbart
- Kontakt oss i banken for hjelp på 915 05555
- Anmeld saken til politiet
Tips: Det kan det være lurt å registrere beløpssperre for maksbeløp som kan belastes per måned slik at du ikke blir tappet for alle sparepengene hvis uhellet først er ute.
NB! Dette er en sann historie, men navnene Bodil og Trine er fiktive.