Styringsrenten uendret på 1,75 prosent
Norges banks hovedstyre vedtok onsdag 3. februar å holde styringsrenten uendret på 1,75 prosent. Dette har vært konsensus blant de fleste økonomer. Vi ser nå likevel klare tendenser til at prognosesprikene øker, og at boligmarkedet får en større plass i advarslene fra Norges Bank og Finanstilsynet. Langsiktig finansiering på flytende rente står i fokus i diskusjonen. Vi skal likevel være forsiktig med å legge for stor vekt på boligprisutviklingen alene når det gjelder den videre utviklingen i styringsrenten.
Begrunnelsen
I begrunnelsen for beslutningen vises det til at den økonomiske utviklingen preges av at verdensøkonomien igjen vokser. Veksten svekkes av høy arbeidsledighet i den industrialiserte delen av verden og at høy statsgjeld er en usikkerhetsfaktor når det gjelder kraften i den økonomiske veksten fremover. Norsk økonomi er karakterisert av en positiv utvikling i den hjemmeorienterte delen av industrien, mens eksportindustrien utvikler seg svakt. Investeringsvirksomheten utvikler seg svakt og så innenfor olje og gass sektoren.
Kapasitetsutnyttelsen er lav, og arbeidsledigheten stiger fortsatt, men nivået er forholdsvis lavt. Prisveksten er klart under målet på 2,5 prosent.
Utviklingen av privat forbruk er sterk og boligprisene har i nominell forstand passert toppnivåene fra 2007. Kredittveksten fra innenlandske kilder er fortsatt fallende for bedrifter men viser underliggende vekst for husholdninger.
Denne utviklingen har i all hovedsak vært i tråd med det scenario som er lagt til grunn for Norges Banks rentebane.
I begrunnelsen for rentebeslutningen heter det at den økonomiske utviklingen har vært som anslått i pengepolitisk rapport fra oktober i fjor. Det er viktig å merke seg at det igjen understrekes at dersom vi får en sterkere utvikling i kronekursen enn antatt så vil renteoppgangen bli mindre eller komme senere enn det som lå til grunn for rentebanen i Pengepolitisk Rapport.
Det er interessant å observere at vi nå har et ganske stort sprik i prognosene for utviklingen i styringsrenten fremover. I avstanden mellom en styringsrente på hhv 2 prosent som det laveste og 3,25 prosent som det høyeste estimatet (eller en oppfatning av at vi får hhv 2 eller 6 rentereguleringer) i løpet av 2010, ligger både ulike syn på den økonomiske utviklingen og forskjellige syn på hva som er korrekt respons på utviklingen.
Vil vi få en justering av rentebanen?
Vi ligger fortsatt i den lave enden og har siden oktober i fjor holdt på 2,25 som styringsrente mot slutten av 2010. Vi er tilbøyelige til å justere dette noe oppover. Begrunnelsen for dette er knyttet til det begrensede gjennomslaget de to forutgående rentehevningene har hatt i bankenes utlånsrente. Når vi opprettholder våre relativt lave forventninger har det sin begrunnelse i at vi ser for oss en fortsatt forverring i industrisektoren i Norge, samt at lavkapasitetsutnyttelse og høy arbeidsledighet hos våre handelspartnere sannsynliggjør at vi ikke vil ha nevneverdig press oppover på rentenivået internasjonalt. Det at kroneutviklingen eksplisitt trekkes inn avveiningen taler i retning av at opprettholdelse av konkurransekraft gjennom å hindre en styrking av kronen tillegges større vekt enn normalt i beslutningsgrunnlaget.
I forbindelse med rentemøtet 24 mars vil også første Pengepolitiske Rapport for 2010 publiseres. Det spekuleres allerede at vi her vil få en justering av rentebanen. Vår oppfatning er at så lenge den økonomiske utviklingen er i tråd med det scenario som Norges Bank har beskrevet skal det ikke være noen beveggrunn for å endre rentebanen. Dette betyr ikke at vi avviser at dette kan skje, men at det i tilfelle vil være begrunne i et utviklingsforløp som avviker fra underlaget for den eksisterende renteprognosen.
Fastsettelsen av styringsrenten er en kompeleks balansegang
Selve mandatet til sentralbanken er å holde den langsiktige prisveksten rundt 2,5 prosent med formål å underbygge en balansert økonomisk vekst. Balansegangen er blitt mer komplisert ved at vi har fått en klar tospors utvikling i norsk økonomi. En relativt robust utvikling i privat etterspørsel og fortsatt stigende boligpriser på den ene siden og stadig svake og svekkede rammebetingelser for konkurranseutsatt industri. Utviklingen i det private forbruket vil neppe skape press i norsk økonomi på kort sikt. Selv om konjunkturtilbakeslaget har vært relativt mildt i Norge er det fortsatt ledig kapasitet og ledigheten stiger fortsatt. Ser vi på boligmarkedet, og ikke minst diskusjonen rundt boligmarkedet den siste tiden er det fort å overvurdere boligmarkedets betydning for styringsrenten. Grunnen til at dette har kommet så sterkt i fokus er at vi har fått utviklet en kombinasjon av høy gjeldsgrad i husholdningene og høy belåningsgrad av boligene. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at dette er en kombinasjon som har stort potensial for å destabilisere økonomien ved fallende boligpriser og (eller) stigende renter, både gjennom inntekt og formueseffekter for husholdninger og svekkelse av bankenes balanser.
Diskusjonen som har vært ført i avisene de siste dagene er knyttet til dette som er et strukturproblem i boligfinansieringen i Norge, der vi har en avvikende struktur i forhold til de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. Svein Gjedrem har nylig holdt et foredrag om dette tema. Foredraget ligger på Norges Banks nettsider og er et interessant og leseverdig dokument. Poenget med å nevne dette er å ikke knytte denne diskusjonen for direkte inn mot fastsettelse av styringsrenten. En indikasjon på den uoffisielle avveiningen mellom boligmarkedet og konkurranseevnen ligger i Gjedrems utsagn da han var i Bergen i juni 2009 og ble spurt om hvorfor de ikke brukte rentevåpenet for å hindre en boligboble. Innholdet i svaret hans var at man ikke kunne sette norsk konkurranseevne i fare fordi man hadde et over opphetet boligmarked… Dette er nok ikke slik de vil uttrykke sitt offisielle syn, men sier kanskje noe om vektleggingen i avveiningen.
Som vi har sagt før, så er det tydelig at Norges Bank forholder seg direkte og responderer raskt til korttidsstatistikken for den økonomiske utviklingen. Svaret på utviklingen vil derfor ligge i eventuelle avvik fra de forutsetningene som er utlagt i pengepolitisk rapport. Denne oppdateres og publiseres 24 mars. Da får vi se…
Kommentaren er skrevet av sjefsøkonom i Sparebanken Vest, Hallgeir Isdahl