Norges bank hever renten til 1,75 prosent

Etter at det nærmest var full enighet om at Norges Bank ville holde styringsrenten uendret på rentemøtet onsdag 17. desember, ble den hevet med 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent. Rentehevningen medførte umiddelbar styrking av kronen med ca. 1 prosent

Kommentar av sjefsøkonom i Sparebanken Vest, Hallgeir Isdahl:
I sin begrunnelse vektlegger Norges Bank at verdensøkonomien igjen er i vekst, at råvareprisene er opprettholdt og det fremheves at finansmarkedene fungerer bedre. Det at norsk økonomi har utviklet seg som forventet og at arbeidsledigheten fortsatt er lav, legges til grunn i avveiningen som ledet til beslutningen om rentehevning. Spesielt fremheves den sterke veksten i privat forbruk og den relativt sett lave arbeidsledigheten i Norge. På den andre siden vises det til en svakere investeringsutvikling enn tidligere antatt samt usikkerhet til den internasjonale økonomiske utviklingen. Spesielt fremheves usikkerheten som er knyttet til land med høy gjeldsgrad. Det forventes kun en moderat vekst i USA og Europa fremover.

Med en moderat konjunkturutvikling internasjonalt som bakteppe, kan vi si at Norges Bank fokuserer og vil fokusere på følgende områder:

• Privat forbruk 
• Boligpriser 
• Lav arbeidsledighet

Renten er ikke et selvstendig styringsmål, men et virkemiddel for å styre den langsiktige inflasjonen rundt 2,5 prosent. Som vi har kommentert tidligere har tilbakeslaget i Norge vært beskjedent. Dette betyr at Norges Bank med sin henvisning til lav ledighet og privat forbruk, anser at vi tross konjunkturnedgangen ikke produserer så langt unna normal kapaisitetsutnytelse i Norge. En tiltagende vekst kan dermed raskt bringe oss opp på et nivå der vi vil kunne få prispress i økonomien.
Fokuset på boligprisene er interessant i den forstand at det sannsynliggjør at Norges Bank frykter, eller i det minste ønsker å være i forkant med renteoppgangen for å hindre utviklingen av en boligboble.

Moderat oppgang av styringsrenten

Når det gjelder utviklingen videre fremover er vi av den oppfatning at vi vil få en moderat oppgang i styringsrenten gjennom 2010. Det er flere grunner til dette. For det første er det sannsynlig med et relativt svakt forløp for internasjonal økonomi. Det sannsynliggjør at vi vil ha vedvarende lave renter ute. Ved en ytterligere økning av rentedifferansen mot utlandet vil det øke sannsynligheten for en videre styrking av kronen. En videre svekkelse av konkurranseevne tror vi vil bli tatt med i beslutningsgrunnlaget fremover.

Økt arbeidsledighet

Når det gjelder utviklingen av arbeidsledigheten vil denne fortsette å øke gjennom 2010. For det første er det et helt normalt forløp at ledigheten fortsetter å vokse gjennom utgangen av en lavkonjunktur. For det andre er det ikke usannsynlig at mange bedrifter har utsatt oppsigelser og permitteringer. Slik ”labour hoarding” er ikke et uvanlig fenomen. Det er kostbart å si opp folk og det er (enda mer) kostbart å ansette og lære opp ny arbeidskraft. Det kan derfor være rasjonelt å ”sitte gjennom krisen” og vente til konjunkturoppgangen kommer. Utsatt konjunkturoppgang, eller en svakere oppgang enn ventet kan således bidra til at vi får enn større vekst i ledigheten enn selve konjunkturfasen skulle tilsi.

Fall i investeringsvirksomheten er også en del av et normalt konjunkturforløp. Det må også sees på bakgrunn av en eksepsjonelt høy vekst fra 2003 til 2008. Usikkerheten knyttet til olje og gassinvesteringene er også viktig å merke seg.

- Hensikten med å nevne alt dette er ikke for å se mørkere på ting, men å understreke at flere av de områdene Norges Bank vil skjele til i sine rentebeslutninger ikke er entydige i sin utvikling. Kortidsstatistikken både fra Norge og internasjonalt, vil bidra til å kaste mer lys over renteutviklingen gjennom 2010. Som sagt før, vi må ikke glemme at en renteoppgang i sitt vesen er en god nyhet, så lenge den er begrunnet i en bedret økonomisk vekst i Norge og internasjonalt, avslutter Hallgeir Isdahl.